Kringkasting i tida før 1933
Det er viktig å huske at i radioens spede barndom var det teknologien som sto i sentrum. Hvilket innhold som skulle overføres, var av underordnet betydning.
Fortsatt kan det oppleves som et mirakel at informasjon kan fraktes fra en sender til en mottaker tusenvis av kilometer borte.
I gamle dager snakket folk om at "sendingen går på eteren". Dette var en poetisk omskriving av at det i de høyere luftlag måtte finnes et stoff som fylte verdensrommet, og at lyden kunne forplante seg i dette stoffet som bølger i vann. Bildet var så godt at fenomenet fikk navnet radiobølger.
Fra senderens antenne stråler det ut et elektrisk og et magnetisk felt som sprer seg utover i rommet. Den matematiske teorien for denne utstrålingsprosessen ble først utviklet av den skotske matematikeren James Clerk Maxwell omkring 1864. I 1887 klarte den tyske fysikeren Heinrich Rudolf Hertz å beregne utstrålingen fra en antenne og viste at radiobølger virkelig eksisterte.
Den praktiske utnyttingen av dette fenomenet begynte imidlertid først med den italienske fysikeren Guglielmo Marconis forsøk i 1895, da han klarte å sende trådløse signaler over en avstand på tre kilometer. Han reiste til England og tok der i 1896 ut sitt første patent på trådløs telegrafi.
I 1901 lyktes han med den første transatlantiske trådløse overføringen. Omtrent samtidig, 23. desember 1900, klarte den kanadiske oppfinneren Reginald Fessenden å overføre tale over en avstand på 1,6 kilometer. Kringkasting er altså en av det 20. århundrets virkelig store tekniske nyvinninger.
Høsten 1923 gikk de første norske radiosendingene på lufta. I 1925 startet faste radiosendinger i regi av Telegrafverket og det private selskapet Kringkastingsselskapet.
Radiosendingene inneholdt mye musikk. Men radioen ble også brukt til opplesing, dramatisering, nyhetsmeldinger og undervisning. I 1933 etablerte Stortinget Norsk rikskringkasting, med monopol på utsending av kringkasting i Norge.
Fra 1923 startet Telegrafstyret prøvesendinger fra Kongens gate i Oslo. Og høsten 1924 startet Kringkastingsselskapet A/S sine prøvesendinger, blant annet med en lørdagsbarnetime. Det er i dag verdens eldste radioprogram, kontinuerlig sendt hver lørdag gjennom mer enn 85 år.
Selve ordet kringkasting har telegrafdirektør Niels Nickelsen fått æren for å ha skapt, som en direkte oversettelse av det engelske broadcasting. Han ble medlem av styret i Kringkastingsselskapet fra 1928 og fortsatte senere som styremedlem i NRK fram til krigen.
Også i Norge var det stor interesse for det nye mediet. En regner med at ca. 20 000 radioamatører hadde bestilt komponenter til å bygge sin egen radiomottaker i løpet av første halvdel av 1920-åra. Det ble i alle land utgitt tidsskrifter og håndbøker om fenomenet. Og vittighetsblader og revyer skildret "radiotene" og deres fanatiske jakt på stasjoner de kunne lytte til.
Den offisielle åpningen av de første radiosendingene i Norge fant sted 29. april 1925. Det var det statlige Telegrafverket som sto for teknisk utsending av radiosignalene, og det private Kringkastingsselskapet som hadde fått konsesjon fra Handelsdepartementet til å drive en radiostasjon for et område på ca. 150 km rundt Oslo. Kringkastingsselskapet holdt til i lokaler i Oslo sentrum som tidligere hadde huset Brødrene Hals’ pianofabrikk – der Hotel Continental nå ligger.
Også i Norge ble sendingene på radioen først og fremst benyttet til musikk. I tillegg kom radioforedrag, opplesninger, dramatiseringer, nyhetsmeldinger og værvarsel. Børsnoteringer og prisen på landbruksprodukter var også faste poster.
Radioen ble brukt til undervisning i form av foredrag om ulike emner og språkkurs. Den første sportsoverføringen i norsk radio var Holmenkollrennet i 1925.
Det ble etablert private kringkastingsselskaper også i Bergen (1925), Ålesund (1926), Tromsø (1927), Stavanger (1930), Trondheim (1930), Kristiansand (1930) og Bodø (1931). Men den private ordningen av kringkastingen ble angrepet fra flere hold. Telegrafverket ønsket et riksnett bygd ut på samme måte som for telefoni, der utbyggingen i distriktene kunne subsidieres av de mer folkerike områdene i landet. Kunstnerorganisasjonene, målfolket og skoleverket kritiserte de private kringkastingsselskapene for å satse ensidig på underholdningsstoff.
Konsekvensene av dette – kombinert med rykter om økonomiske misligheter – førte til at kringkastingens samfunnsmessige karakter ble satt i fokus da Stortinget i 1933 etablerte Norsk rikskringkasting, med monopol på utsending av kringkasting i Norge. Tilsvarende institusjoner var under etablering over hele Europa. Allmennkringkastingen med formål å drive "public service" var etablert.
Hanne Kari fra Schrødingers katt tar oss med når en av landets siste radiomaster for mellombølgesendinger blir fjernet i 2011. Se reportasje om norsk radiohistorie på NRK Skole: Norsk radiohistorie