Hva er identitet?

Ordet identitet kommer fra det latinske ordet idem, som betyr ”den samme”. Identiteten til en person er todelt fordi man kan være ”den samme” på to måter. På den ene siden kan vi være den samme som oss selv, det vi kaller personlig identitet. På den andre siden kan vi være den samme som andre, det vi kaller sosial identitet eller gruppeidentitet.

Personlig identitet er det som gjør deg til den unike personen du er, og som skiller deg fra andre mennesker. Utseende, holdninger, kunnskaper, smak og kropp er noe av det som utgjør den personlige identiteten din.

Samtidig er mennesket del av et større fellesskap. Vi kan inngå i ulike grupper, og slik har vi en sosial identitet. Vi er en del av geografiske, sosiale og kulturelle fellesskap, som bosted, interesser, aktiviteter og politikk. De to identitetene er avhengige av hverandre og utfyller hverandre, og det er viktig å se dem i sammenheng.

Det finnes ulike teorier om hva identitet er, og vi kan i hovedsak skille mellom to grunnleggende oppfatninger. Den ene retningen vil si at identitet er noe medfødt. Identitet er som en kjerne inni mennesket. Kjernen er fast, forandrer seg ikke og lar seg ikke påvirke av ytre forhold. Denne retningen kalles en essensialistisk identitetsoppfatning.

Den andre retningen sier det motsatte. Mennesket har ingen kjerne, og identiteten kan endre og utvikle seg over tid. I Henrik Ibsens drama Peer Gynt finner vi en slik identitetsoppfatning. Peer skreller av lag etter lag av en løk, men kommer aldri inn til noen kjerne. Dette kan vi se på som et bilde på den retningen som kalles en konstruktivistisk identitetsoppfatning.

Vi kan likevel tenke oss et tredje alternativ: en kombinasjon av disse to identitetsforståelsene. Deler av identiteten vår er uforanderlig, mens andre deler er i forandring. Se for deg en elv og et elveleie: Elven er den delen av identiteten som er i forandring, mens elveleiet er den mer stabile og konstante delen av identiteten. Elveleiet kan imidlertid forandre seg etter de bevegelsene som skjer i elven.

I møte med andre oppdager vi vår egen identitet. Når du skal beskrive deg selv, er du påvirket av hvordan andre oppfatter deg. Det foregår en vekselvirkning mellom jeget og andres oppfatning av jeget. Dette kaller vi identitetsforhandlinger.

Identitetsforhandlingene er viktige for jegets identitet. Du kan oppleve å bli tillagt egenskaper du selv ikke kjenner igjen og få en uønsket identitet. Noen kan for eksempel beskrive deg på en måte som du ikke synes stemmer overens med identiteten din.

Samtidig er det noen egenskaper ved mennesket vi ikke kan komme vekk fra, og som gjør oss til den vi er. Kjønn, alder og etnisitet er noe vi vanskelig kan forhandle oss vekk fra. Ofte vil det også være stereotyper knyttet til disse faktorene.^[1]