Skip to content
Learning path

You are now in a learningpath:
Karakterutvikling

Article

Karakterer og rollebesetning

Casting betyr å finne rett person til rett rolle i en film. Skuespillerne synliggjør karakterenes indre og ytre liv. Kostyme og sminke gjør rollefigurene tydeligere.

Casting

Filmfortellingen din er ferdig bearbeidet. Men hvem er det som skal gi ansikt og stemme til figurene i fortellingen din? Casting, eller rollebesetning, går ut på å finne den rette personen til å framstille en bestemt karakter i en fiksjonsfilm.

Profesjonelle filmprodusenter benytter egne castingbyråer som leter opp personer som kan passe til ulike roller. Vanligvis brukes profesjonelle skuespillere i hovedroller, og amatører i statistroller. I større produksjoner inviteres skuespillerne først til en audition der de kan vise seg fram for regissøren.

I filmer der barn eller ungdom spiller hovedroller, er utstråling ofte viktigere enn skuespillererfaring. Er det i det hele tatt mulig å tenke seg Pippi Langstrømpe i en annen skikkelse enn slik Inger Nilsson framstilte henne i de opprinnelige Pippi-filmene?

Hvordan finne den rette?

Profesjonelle filmprodusenter kan velge og vrake mellom skuespillere. Det kan neppe du, dersom du ikke har nære venner eller slektninger i skuespillerbransjen. Manuset ditt bør derfor ikke være så krevende at det ikke kan framføres av amatørskuespillere.

Begynn gjerne med å lete opp bilder av skuespillere eller andre personer som har den "looken" du er på jakt etter. Kopier bildet og skriv ned noen setninger om karakterens personlighet, og hvordan vedkommende vanligvis snakker og oppfører seg. Deretter kan du prøve å finne en lokal person som ligner.

I en skoleproduksjon kan du for eksempel lete etter personer som passer til karakterene dine, i kantina eller på personalrommet. Dersom du vil bruke barn som skuespillere i produksjonen din, må du har skriftlig tillatelse fra foreldre eller foresatte.

Lag et prøveopptak

Noen mennesker er fotogene, andre ikke. Derfor er det viktig å gjøre et prøveopptak med de aktuelle personene for å se hvordan de tar seg ut på film. Mange blir overrasket når de ser hvem som har utstråling på filmlerretet.

I tillegg kan du teste om de personene du har valgt, er i stand til gi liv til en rolle gjennom ansiktsuttrykk og replikker. Ikke alle fikser å stå foran et kamera. Test gjerne flere kandidater til hver rolle, slik at de du velger bort, ikke opplever at de blir "vraket".

Avtal hvor mye tid de som deltar, må beregne å bruke, og hvilken godtgjøring de eventuelt skal ha for jobben. Å bli invitert til premieren kan for mange være godtgjøring nok. Og husk å la navnet på skuespillerne komme tydelig fram i rulleteksten.

Karakter og rollearbeid

Skuespilleren har en dobbel oppgave. Han skal gi uttrykk for karakterens følelsesliv – det "indre liv". I tillegg skal han vise hvordan rollefiguren handler i forhold til omgivelsene. Dette kaller vi rollens "ytre liv". En god rolletolkning krever altså at man bruker både hode, kropp og følelser.

I dette videoklippet forteller skuespilleren Tom Larsen hvordan han jobber med rollene sine:

Fra manus til rolle. Video: Babusjka AS, Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen / CC BY-SA 4.0

Regi

Regissøren er den øverste kunstneriske lederen. Det innebærer at han eller hun har et overordnet ansvar for å velge de sceniske virkemidlene som skal brukes i filmproduksjonen.

Kostymer

Kostymedesigneren går som regel sammen med regissøren gjennom alle rollene i stykket og utarbeider deretter forslag til kostyme for hver enkelt rolle. Det er mange forhold som må avklares: Hvilken tidsepoke foregår filmen i? Har noen av rollene særtrekk som bør gjenspeiles i kostymet?

Kostymer i fjernsynsdramet Erobreren. Video: NRK / CC BY-NC-ND 4.0

Sminke

Sminken bidrar også til å forme en rollekarakter. Skal karakteren være gammel, forsterkes og markeres rynker. Skal karakteren være ung, får den kanskje litt ekstra røde kinn eller lepper. Sminken bør samsvare med spillestilen i stykket. Den må også stå i stil med kostymene.

CC BY-SA 4.0Written by: Ragna Marie Tørdal, Merete Brustad and Marion Federl.
Last revised date 12/29/2017