Fortellingsstruktur og karakterutvikling
De fleste filmer kan deles inn i tre deler, en begynnelse, en midtdel og en slutt. Disse delene omtales ofte som «akter». Spillefilmer består ofte av åtte sekvenser på 12 til 15 minutter. Strukturen i en spillefilm kan for eksempel se slik ut:
AKT I: Problemet, «set up»
Første akt begynner med et anslag. Anslaget skal gi publikum lyst til å se resten av filmen og vise oss hva vi har i vente. Vi blir introdusert for hovedkarakterene og hvilket miljø de befinner seg i. Konflikten, problemet eller motstanden i filmen blir også presentert.
AKT II: Komplikasjonen
I andre akt fordyper vi oss i karakterene og motstanden. Karakterene utvikler seg og blir stilt overfor forskjellige utfordringer og hindringer. Motstanden øker, problemene forverrer seg.
AKT III: Løsningen
Vi får en vridning, eller tvist, og problemene forverres. Alt står på spill. Historien når til slutt et klimaks. Etter det får vi en løsning på problemet og en avslutning der hovedpersonen viser fram nye sider ved seg selv som følge av det han eller hun har vært gjennom.
Denne oppbygningen er en generalisering, og ikke ment å skulle følges slavisk. Men den er et godt verktøy som gjør deg bevisst på hvordan du presenterer historien. Det kan være lurt å ha den i bakhodet mens du skriver. Sørg for at spenningskurven din ikke er en rett strek!
I en kortfilm er det ikke sikkert det er plass til alle momentene som er listet opp i tre akter-strukturen. Men du bør i det minste ha et anslag, et problem og en forandring. Rytme og dynamikk er like viktig som før. Du har ikke mulighet til å bruke lang tid på å etablere karakterene og konflikten. I kortfilm må man være effektiv. Men det går an å fortelle mye om en karakter og en konflikt med bruk av bare ett bilde.
Et lite tips for å sette i gang historien din kan være å begynne med en igangsettende hendelse.
I denne videoen på YouTube forteller filmskaper Hallvar Witzø om hvordan dette gjøres.