Zoonoser

En sjukdom som kan smitte fra dyr til menneske eller fra menneske til dyr, kalles en zoonose. Det er ikke alle infeksjoner av denne typen som gir sjukdom hos dyr, men dyra kan likevel være bærere av smittestoff og overføre dette til mennesker. Sjukdommene forårsakes av flere ulike smittestoffer som bakterier, virus, parasitter, sopp og prioner.

Noen av disse infeksjonssjukdommene kan gi alvorlig sjukdom og død, mens andre er mindre farlige. Det er anslått at opptil 60 prosent av alle årlige sjukdomstilfeller globalt stammer fra smittestoffer som kommer fra mat eller fra dyr. Av alle nye infeksjonssjukdommer er det anslått at 75 prosent av sjukdommene har sitt opphav fra dyr.

Den zoonosen som har påvirket oss mest i nyere tid, er koronaviruset som gir sjukdommen covid-19. Forskere har ikke greid å stadfeste med 100 prosent sikkerhet at det er flaggermusa som er opphavet til akkurat dette koronaviruset, men de vet at koronavirus-slekten opprinnelig stammer fra dyr. Flere arter har sitt eget koronavirus, for eksempel storfe som kan få bovint koronavirus. Dette er ikke en zoonose og kan altså ikke smitte til mennesker.

Via mat og drikke

Noen smittestoffer finnes i kjøtt, melk og egg. Et godt eksempel på det er storfetuberkulose, som er forårsaket av en bakterie. Sjukdommen smitter til mennesker hvis de drikker upasteurisert (ikke varmebehandlet) melk fra ei infisert ku. Denne sjukdommen er utryddet i Norge, men finnes fortsatt i mange land, også i Europa. Upasteurisert melk kan også inneholde blant annet bakteriene campylobacter, E. coli og listeria som alle kan forårsake sjukdom.

Egg kan føre med seg smitte av salmonellabakterien som kan gi en smittsom mage-tarminfeksjon, og i kjøtt kan du finne toxoplasma. Toxoplasma gondii er en parasitt som har katt som hovedvert, men som bruker andre dyr, inkludert mennesket, som mellomvert for å kunne formere seg. Parasitten kan føre til aborter og fosterskader hos både dyr og mennesker.

Indirekte smitte

Mennesker kan også smittes indirekte dersom de spiser grønnsaker som har blitt gjødslet med gjødsel som inneholder skadelige bakterier, eller dersom det er fekal forurensning av drikkevannskilden med for eksempel bakterien campylobacter eller parasitten giardia.

Direkte fra levende eller døde dyr

Du kan smittes via direkte kontakt med levende eller døde dyr. Rabies er et eksempel på en zoonose som kan smitte ved direkte kontakt, for eksempel gjennom hundebitt. Miltbrann er en svært alvorlig, men sjelden bakteriesjukdom som kan smitte mennesker og dyr ved kontakt med dyr som har dødd av en miltbranninfeksjon.

Via vektorer

Smitte via vektorer er en annen smittevei. En vektor er for eksempel mygg og flått, der de overfører sjukdommer via bitt og stikk. Malaria er en av de mer kjente zoonosene som spres med vektorer, der myggen er vert for malariaparasitten. Mange er også kjent med at flåtten kan bære med seg bakteriesjukdommen borreliose. Gnagere og ville dyr er smittereservoar for borreliosebakterien i naturen, og flåtten kan overføre denne smitten til mennesker.

Forholdsregler

Smitteveiene er mange, og det er enda flere ulike smittestoffer. Noen zoonoser har vi greid å utrydde, og noen vaksinerer vi mot, mens andre greier vi ikke å bli kvitt, siden smittereservoaret finnes i tarmen hos mennesker, fugler, husdyr eller ville dyr. Av den grunn er vi nødt til å ta forholdsregler for å beskytte oss selv og dyra. Det er derfor viktig å ha innarbeidet gode smittevernrutiner i et husdyrrom og ved generell kontakt med dyr eller ved tilberedning av mat. Dette kan være riktig bruk av smittesluse, bruk av smittevernutstyr som hansker og munnbind der det er nødvendig, og å ha generelt god håndhygiene, samt ha fokus på mattryggheten på kjøkkenet.

Føre var

Årlig slippes det en zoonoserapport. Den viser antall smittede personer det året og hva de har vært smittet med. I Norge har vi stort fokus på en føre var-tankegang med forebyggende helsearbeid, kontrollprogram og overvåkning av smittsomme sjukdommer hos dyra våre. Det er i tillegg strenge krav for import og bruk av antibiotika. Dette har gjort at vi har utryddet flere alvorlige sjukdommer, har færre zoonosetilfeller og kan bruke mindre antibiotika, noe som bidrar til å forhindre antibiotikaresistens. I Norge er de vanligste sjukdommene forårsaket av tarmbakterier.

One health – ei helse

"One health" eller "éi helse" er en tankegang om at dyrehelse, folkehelse og miljøhelse henger så tett sammen og påvirker hverandre i så stor grad at det i realiteten kan kalles for éi helse. På grunn av éi helse-tankegangen har vi strenge regler for dyrehelse, folkehelse og mattrygghet. Reglene skal begrense spredning av zoonoser via dyr, mennesker, mat og vann og forhindre at mennesker og dyr blir sjuke. Det er derfor Mattilsynet har en fra-jord/fjord-til-bord-tankegang. Dette kan du lese mer om under mattrygghet.