Kompetansekrav for å arbeide med dyr
Når du skal jobbe i dyrebransjen, vil du være en nøkkelperson for dyrevelferden i Norge. Du kommer til å stå i mange situasjoner der du skal viderebringe kompetanse til private dyreholdere, kollegaer og andre målgrupper. Kompetanse er anerkjent som den viktigste faktoren for å fremme dyrevelferd.
Dyr har behov for å bli aktivisert og leve i miljø som er tilpasset deres behov. Dyr som kjeder seg, er ensomme, utrygge eller på annet måte frustrert, kan utvikle atferdsforstyrrelser.
Det er du som dyrefagarbeider og dyreholder som er ansvarlig for at dyret har det godt. Du skal ha nødvendige kunnskaper om dyrearten og praktisk evne og vilje til å sikre dyret god velferd, helse, trivsel og levemiljø.
Du skal som minimum ha kunnskap om:
- normal atferd
- normal utvikling
- arten og individets atferdsbehov
- ernæring og fôrmidler
- omgivelsesmiljø og temperatur
- hygiene
- dyrets behov for kontakt med mennesker og artsfrender
- forebyggende tiltak mot sykdom og skade, tegn på sykdom
- dyrets atferd og kroppsspråk slik at endringer i atferd kan oppdages
Kompetanse er den viktigste faktoren for å fremme dyrevelferd.
Et ønske om å holde dyr er ikke tilstrekkelig for å sikre dyrevelferd. Alle dyrehold har startet med et ønske om å ha dyr, men det sikrer ikke at dyret har det godt. Lang erfaring er heller ikke nødvendigvis tilstrekkelig, siden kunnskapen om dyrs evner og behov endres over tid. Du skal sørge for at dyret blir ivaretatt av kompetente personer til enhver tid, også når pass av dyret overlates til andre.
Økonomisk evne er også en del av kompetansen. Alle dyrehold skal ha økonomisk evne til å gi dyra nok og godt fôr, nødvendig veterinærbehandling, stell og miljø.
Dyrevelferdsloven stiller krav til faktisk kompetanse. I praksis vil dette si at
du skal kunne nok om dyrearten til å gi riktig daglig tilsyn og stell og kunne se, forstå og handle ut fra dyrets behov. Kompetanse omfatter også holdninger, praktisk evne og vilje til å etterleve kravene.