Ansiktsuttrykk hos hund
Clara ble funnet i et skogholt da hun var 9–10 uker gammel, og hadde ingen erfaring med mennesker. Når dyr blir lite sosialisert i ung alder, vil de ha økt frykt for mennesker senere. I bildeserien ser vi Clara under et veterinærbesøk hvor hun viser mange signaler på stress og frykt.
Forrige gang Clara var hos veterinæren, ble hun kastrert, og hun måtte dermed forlates av eieren. Påkjenningen av inngrepet og det å bli forlatt gjør at hun har dårlige minner fra veterinærbesøk. Eieren bestemte seg for å gjøre det beste ut av en dårlig situasjon og valgte ta bilder for opplæring.
Akkurat å få satt sprøyter er ikke det verste. Eieren forteller at det som stresser Clara mest, er å være i en bygning der hun må være nær fremmede mennesker og hunder. Det å bli holdt fast og håndtert tett av dyrehelsepersonellet er aller mest utfordrende. Eieren tok med et kjent teppe og godbiter som distraksjon. Clara tok imot godbiter under hele veterinærbesøket og viste ingen aggresjon.
Legg merke til om musklene er anspent eller avslappet i hele ansiktet. Hva med rynker som er dannet av muskelspenninger? Legg merke til formen på øynene. Sjekk pupillenes størrelse. Legg merke til tungens form og hvor åpen munnen er. Se på hvordan ørene holdes. Legg merke til kroppens fasong og om ryggen holdes krum. Sjekk rynker ved munnvikene. Se etter bekymringsrynker over og under øynene. Gjør hunden et tungeslikk? Slutter den å spise godbiter? Spiser den saktere? Beveger den seg saktere? Flasser eller røyter den? Skjelver den, trykker seg mot eier eller gjemmer seg? Lager den lyder?
Tegn på at Clara føler seg trygg, er at hun ligger med bakbeina til siden og hun har smilerynker i munnviker og under øynene. Ingenting av det hvite synes i øynene, ørene og tungen er slapp og uanstrengt, og øynene er mandelformet.
Selv mennesker uten erfaring kan se om hunder er lei seg, glade eller sinte. Vi trenger likevel å øve oss på å se mikrosignalene. De fleste ser ikke tungeslikk, pesing, flassing og røyting eller at hunden ikke lenger vil spise godbiter.
Når du skal håndtere og arbeide med dyr, er det viktig å følge med på dyrets språk av flere grunner.
- Du vil tidligere kunne justere din egen atferd, slik at dyret blir tryggere.
- Du vil minske sannsynligheten for at dyret skader seg selv eller stikker av.
- Du minsker sannsynligheten for at dyret får dårlige minner og blir vanskeligere å håndtere neste gang
- Dyret opplever at mikrosignaler har kommunikativ verdi, og vil derfor ikke måtte skru opp styrken på signalene.
- Du fremmer dyrevelferd.
- Du kan forhindre skader på deg selv, kollegaer eller andre personer.
- Du minsker bruk av tvang.
- Du bidrar til å ivareta HMS på arbeidsplassen din.
- Du bidrar til bedre økonomi på arbeidsplassen din fordi dere kan være færre personer som håndterer dyret, du får færre skader og bruker mindre tid.
- Du bidrar til bedre økonomi fordi du beholder dyreeiere. Den viktigste grunnen til at dyreeiere skifter bedrift, er at dyret deres blir skremt eller ikke trives.
- Du vil lære mye om kommunikasjon og atferd, bli bedre på håndtering og få en bedre arbeidshverdag.
En måte å bli god på å tolke kroppsspråk på er ved å sitte en time på venterommet til en dyreklinikk. Observer og noter det du ser.
Les mer om utferd til dyreklinikk.