Skip to content
Article

Avl og reproduksjon gris

Ei grisepurke går drektig i omkring 114 dager. Det er vanlig å regne med tre måneder, tre uker og tre dager. I motsetning til kua er ikke purkene paringsvillige, og de blir ikke drektige så lenge de går med smågriser og produserer melk til ungene.

Derfor går det minst én drektighetsperiode, én dieperiode og så noen dager ekstra mellom hver gang purka kan bedekkes. Det innebærer at ei avlspurke bare får litt over to kull per år. Men siden kulla er relativt store, kan ei avlspurke bære fram mange levendefødte unger hvert år.

Avlsarbeid

Svineavlen i Norge er langt framme, og avlsorganisasjonen Norsvin har i likhet med søsterorganisasjonen Geno satset på eksport for å fordele kostnadene ved avlsarbeidet på flere enn bare de norske husdyrholderne. Handel med husdyrgener er «big business», og for å lykkes internasjonalt kan det være nødvendig å bygge allianser og samarbeide med andre selskaper innenfor den samme bransjen. Norsvin har derfor etablert et felles selskap sammen med det nederlandske selskapet Topigs.

Inseminering

Det er vanlig å benytte kunstig inseminering hos gris. Siden det ofte kan være krevende å finne ut når avlspurkene er brunstige og lettest kan blir drektige, er det imidlertid mange som holder en råne i grisehuset for å stimulere brunsten hos purkene.

Avlsmål

I tidligere tider ble det gjort avl innenfor én og samme svinerasen i Norge, norsk landsvin. Raskere daglig tilvekst, mindre ryggspekk og bedre fôrutnyttelse var de sentrale avlsmåla i de første tiåra med systematisk svineavl etter andre verdenskrig. Måling av ryggspekk ble erstattet av måling av kjøttprosent.

Etter hvert kom hensyn til helse og fruktbarhet med. Det ble gjort store framskritt med avlen på landsvin, og dette er grunnlaget for at norsk gris er blant verdens beste på tilvekst, fôrutnyttelse og helse i dag. Det har vist seg at vi får den beste produktiviteten og de sunneste dyra dersom vi avler fram foreldredyr innenfor et fåtall griseraser og så krysser dem etter et gitt system. I Norge har vi lenge drevet avl på yorskhire-gris og krysset den med landsvin. I de seinere åra er avlsprogrammet dessuten supplert med dyr av rasene duroc og hampshire. I dag drives det systematisk kryssing med flere raser som tilfører ulike egenskaper og gir produktive og robuste bruksdyr.

Utvalget av avlsdyr i disse programmene baseres på nøyaktige målinger og registreringer. Norsvin og etter hvert Topigs-Norsvin har lenge ligget langt framme på verdensbasis i arbeidet med å ta i bruk moderne teknologi for å velge avlsdyr. Grunnlaget for suksessene i norsk og internasjonal svineavl blir lagt gjennom dette arbeidet.

Finn ut mer:

Bruk en rapport fra Ingris om en besetning.

  • Finn ut hva kjøttprosenten har vært i siste perioden.
  • Er dette bedre eller dårligere enn gjennomsnittet for landet, og hva kan gjøres for å bedre kjøttprosenten?
  • Hva vil det bety økonomisk om kjøttprosenten ble bedre?
  • Er det andre mål for produktiviteten som endres dersom kjøttprosenten blir bedre?


Huskelappen

  • Purkene går drektige i 114 dager. I snitt får de litt over to kull per år.
  • Norge er langt framme i avlsarbeidet. Avlsmateriale er en eksportartikkel.
  • Det er vanlig å inseminere gris.
  • Flere raser krysses for å få fram gode bruksdyr.
  • Utvalget av avlsdyr baseres på nøyaktige

Related content

External
Norsvin

Web page at norsvin.no

CC BY-SA 4.0Written by: Torger Gjefsen.
Last revised date 10/26/2017