Rotvekster

Rotvekster er i dag lite brukt til fôr. Det kommer trolig av at det kreves en relativt stor arbeidsinnsats både å dyrke rotvekster og fôre dyra med dem. Som fôrvekster bør vi likevel ta dem med her, siden de har sine kvaliteter: De gir gode avlinger og er velsmakende. Dyra er svært glad i rotvekster som avveksling til kraftfôr og grasfôr. Nepe blir også dyrket som grønnfôr til direktefôring eller beiting.

Av rotvekster har vi nepe, kålrot og bete. De to første hører til de korsblomstra vekstene, og det er dem vi bruker en del av til fôr. Bete er lite aktuell som fôrvekst. Den krever så mye varme at det bare er i de beste strøka i Sør-Norge det er mulig å dyrke den fram til fullvoksent stadium.

Derfor er nepe og kålrot de rotvekstene det er vanlig å dyrke til fôr i Norge.

Kålflue:
Det er svært få kjemiske midler tilgjengelig til bruk mot kålflua. De seinere åra er det utvikla et gjerde (1,7–2,0 m høyt) som er svært effektivt mot kålflua, siden den ikke flyr høyere enn én meter over bakken.

Kålmøll:
Kålmøllen kan i varme år ha en eksplosiv formeringsevne, og den kan gjøre stor skade på korsblomstra vekster.

Stokkløping:
Stokkløping eller stokkrenning kan være plagsomt i kjølige strøk med lav temperatur særlig om våren. De toårige korsblomstra vekstene tror de har gjennomlevd en vinter, og de setter frøstengler allerede første året når de egentlig skal samle opplagsnæring til neste års frøformering.

Ugras:
Ugras kan være et problem. Vi mangler effektive midler til bruk i felt med korsblomstra vekster, siden mange av ugrasartene også er korsblomstra. I tillegg har rotvekstene åpen vekst på våren og forsommeren. Det vil si at de ikke dekker jorda helt, og ugraset får da både plass og lys til å vokse.

Klumprot:
Klumprot er en alvorlig sjukdom forårsaket av en sopp. Vekstskifte og kalking er gode tiltak mot klumprot, i tillegg er god hygiene med desinfeksjon av redskaper og lager viktig.

Rotvekster lagres best ved 0 grader og med 95 prosent relativ luftfuktighet. Isolerte eksisterende rom i driftsbygning eller kjeller gir en rimelig lagerplass. Det har også vært tradisjon for å lagre kålrot i «kule» på marka, isolert med ventilasjon.