Stell av hest

Med å stelle eller strigle hest mener vi å børste med børster, reingjøre hover og foreta en enkel helsesjekk av hele hesten. Dette gjør vi normalt før og etter trening av hesten. Men også hester som ikke trenes, trenger jevnlig stell.

1. helsesjekk – lett å oppdage om noe er unormalt
2. kommunikasjon med hesten – naturlig atferd for hesten, knytter bånd og øker tillit
3. reingjøring – hindrer gnaging fra utstyr og får hesten til å se bra ut

1. Rundbørste/massasjebørste brukes i sirkelbevegelser på de muskulære delene av hesten. Løfter opp døde hudceller og bringer skitt og støv til overflata. Masserer også musklene til hesten og setter i gang blodsirkulasjonen.
2. Man- og halebørste greier ut floker i man og hale og fjerner eventuelt støv og flis.
3. Stivbørste/rotbørste. Børst i samme retning som hårlaget til hesten. Brukes til å fjerne skitt og støv fra pelsens overflate. Den er også godt egnet til å få av størknet søle på beina.
4. Finbørste/kardarsk er en myk børste med tett bust. Brukes i samme retning som hestens hårlag. Den gjør hesten blank. Finbørsten kan også brukes på hestens hode og steder der hesten er ømfintlig.
5. Hovkrok/hovskrape brukes til reingjøring av hover.
6. Svamp eller våtservietter bruker vi for å vaske øyne og nesebor for støv. Sjekk munnviker for matrester eller sår.

Gå gjennom presentasjonen under for å se bilder av de ulike redskapene som brukes til stell av hest:

Det sikreste er å binde opp hesten når den strigles. Bruk et kort tau og grime, slik at hesten ikke kan surre tauet rundt halsen eller tråkke på det. En panikk-krok eller sikkerhetsknute gjør det mulig å få hesten løs raskt om den skulle få panikk. Den som steller hesten, bør bruke solide sko. Når man leier hest, kan det være en ekstra sikkerhet å ha på hansker.

Gå gjennom presentasjonen under for å se bilder av utstyr som brukes for oppbinding av hest:

For å hindre spredning av sjukdom bør hver hest ha sine egne børster. Disse oppbevares gjerne i ei bøtte eller striglekasse. Reingjør børstene for støv og hår underveis og til slutt i arbeidet. Dette kan vi gjøre ved å bruke rundbørsten eller en skrape. Med jevne mellomrom kan vi vaske børstene ved å ha dem i varmt såpevann og deretter skylle dem godt.

Å visitere hesten betyr å sjekke hestens helsetilstand. En enkel versjon av visitering gjør vi gjerne som en del av det daglige stellet av hesten. Mens du børster, bør du kjenne over hesten med hånda – pass på at du har tatt av deg hansken. Ting du skal være obs på, er om hesten senker ryggen når du tar på den, om den har hevelser eller sår, om enkelte muskler er veldig harde og stive, eller om én fot er varmere enn de andre. Før trening er det viktig å ha kontroll på faktorer som kan påvirke treninga, og etter trening er det viktig å sjekke om treninga kan ha påført hesten skader eller ubehag. Har du mistanke om at noe er galt, må du vurdere å igangsette videre undersøkelser og/eller tiltak. Er du usikker, er det viktig å spørre om råd.

Hester i naturen bruker mye tid på å stelle hverandre. Dette er viktig for å binde flokken tettere sammen. Det skaper ro og harmoni. Forskning viser at hormonproduksjonen endres når et menneske stryker på et dyr, både hos mennesket og hos dyret. Ett av resultatene for mennesker er at de blir flinkere til å lese følelser og dermed kan kommunisere bedre. Forskning på stell av hest viser av hestens stressnivå blir lavest om den som strigler, er oppmerksom på hestens signaler og tar hensyn til hestens behov underveis i stellet. For eksempel hvis hesten liker å bli klødd et spesielt sted, da bør man ta seg tid til å gjøre dette grundig. God kommunikasjon øker dyrevelferden og gjør det lettere å lykkes med treningsøkta.

Å stelle hesten handler også selvsagt om å få hesten rein. Døde hudceller, løse hår, støv og søle kan skape gnagsår fra utstyret hesten bruker under trening. Vi ønsker også at utstyret vi bruker på hestene, skal holdes så reint som mulig. Vi kan si at reingjøring av hest har med skikk og bruk å gjøre. Vi ønsker å presentere reine og blanke hester, og det blir ofte sett på som et tegn på godt hestehold. Det finnes et par triks som gjør at hesten skinner ekstra. Vi kan for eksempel bruke litt babyolje som vi smører rundt øyne og mule, litt hovolje på reine hover og en spraybalsam i man og hale.

Det grundige stellet som er beskrevet over, trenger ikke ta så lang tid. Men arbeider du under tidspress, kan du redusere stellet til å kjenne over hesten, børste med rotbørste og reingjøre hover. Det viktigste er da å vite at hesten ikke har noen skader, og å sørge for at det er reint der utstyret skal ligge.

• Hva er fordeler og ulemper ved å ha hesten løs mens du steller den?
• Hvor lang tid tror du at du bruker på grundig stell? Hvilke faktorer kan forlenge tiden?
• Hvorfor er det viktig å gjøre klar utstyret du skal bruke, før du begynner å stelle hesten?
• Hva tenker du hvis du kommer til en rideskole hvor hestene virker ustelte?

Bref, S. (2020, 28. desember). Forskningskollen: Vi borda bry oss om vad hästen tycker när vi ryktar. Hippson. https://www.hippson.se/artikelarkivet/forskning/forskningskollen-vi-borde-bry-oss-om.htm