Skip to content
Article

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling handler om at vi forvalter ressurser på en måte som gjør at alle mennesker på jorda får dekket sine primære behov, og at vi tar hensyn til at det også gjelder de som følger etter oss.

Bærekraftig utvikling handler om "utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov". Dette skrev Brundtland-kommisjonen i rapporten Vår felles framtid i 1987. Her har kommisjonen lagt særlig vekt på de fattiges behov for å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter og skape mulighet for et bedre liv.

Kommisjonen legger også vekt på det hvor mye naturen kan levere i dag uten at det går utover hva den kan levere i framtida. Brundtland-kommisjonen lagde på den måten koblinger mellom debatten om miljøutfordringer og økonomisk utvikling for fattige land.

Det er vanskelig å finne en klar og entydig definisjon av begrepet "bærekraftig utvikling". Det kan virke som det nærmest kan bety hva som helst, og ofte brukes det som et politisk slagord i debatter. Ordene bærekraftig og utvikling har også i en viss forstand motsatt betydning. Bærekraft handler om å opprettholde noe, mens utvikling dreier seg om noe som skal endres.

Bærekraftig utvikling i et norsk perspektiv

Siden Brundtland-rapporten kom i 1987, har en grunnleggende forståelse i Norge vært at bærekraftig utvikling handler om ei endring til det bedre på tre områder på én gang:

  • økonomisk produksjon
  • miljø
  • sosiale forhold

Figuren nedenfor viser sammenhengen mellom disse tre områdene.

Det handler om ei utvikling der økonomisk vekst er overordnet, men der det også skal tas hensyn til både miljø og sosiale forhold, forvaltning av økonomi (samfunnets produksjon), bevaring av miljøet og sosial fordeling. Det skal forhindre at noen må leve i absolutt fattigdom i dag, men samtidig skal ikke livsgrunnlaget degraderes.

Denne definisjonen er først og fremst relevant for land i , der mange mennesker lever i absolutt fattigdom. For rike land med omfattende velferdstjenester har dette blitt omformet til ei mer moderat målsetting om at hver generasjon må etterlate seg en samlet formue, inklusive miljø og naturkapital, som er så stor at kommende generasjoner kan unngå nedgang i levestandarden.

Kilder

Brundtland, G. H. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. (1987). Vår felles framtid.

Scheie, E. & Korsager, M. (2015, 16. januar). Utdanning og undervisning for bærekraftig utvikling. Hentet fra https://www.natursekken.no/artikkel/vis.html?tid=2102114

CC BY-SA 4.0Written by: IMGEira. Rightsholder: IMGEIRA
Last revised date 06/10/2020