Driftsbygninger og andre næringsbygg i naturbruksnæringene

I tidligere tider bodde ofte mennesker og dyr i hver sin ende av det samme huset. Husa var bygd av stokker og torv, eller stein.

Men byggeskikker endrer seg, og etter hvert blir det vanlig å bruke tømmer til husbygging. Gardene får flere hus, og det blir bygd egne hus for hvert behov: fjøs for dyra, stabbur for oppbevaring av mat, smie til reparasjon av redskaper. Et gardstun kan bestå av mange ulike hus.

Etter hvert som landbruket endrer seg på 1800-tallet, fra selvberging til salg av produkter, bygges det større bygninger som samler flere funksjoner. Dyreromma er gjerne i hovedetasjen, med gjødselkjeller eller møkkakjeller under og høylager på låven. Dette letter arbeidet både med høy og gjødsel.

Hus i utmarka

Det var viktig å utnytte utmarksressursene. På setra var det hus til budeiene som skulle bo der hele sommeren. De måtte også ha lagerplass for produktene som ble laget. Det ble bygd utløer for høyet. Skogsarbeidere, jegere og fiskere overnattet i små, enkle hus eller buer av stein eller tømmer.

Nyere tid: spesialiserte produksjoner

I dag bygges det ofte store bygninger til spesialiserte produksjoner. Økte konsesjonsgrenser for eksempel i fjørfe-produksjoner og krav til effektiv drift fører til større enheter. Flere garder kan slå seg sammen om ett stort fjøs for melkeproduksjon. Dette kalles samdrift.

Naturbruksnæringene er ulike, og det er også bygningene som hører til. Lovverket stiller krav til plassering av bygninger, til byggematerialer, utforming, dyrehelse, brannsikkerhet og miljø for å nevne noe. Det er ulike krav til utforming og tekniske løsninger alt etter hva bygningen skal brukes til. Et hus skal stå i mange år, så du må planlegge godt før du begynner å bygge. Offentlige etater og private konsulenter gir råd.

På en gard finner man hus til folk, redskap, avlinger og dyr. Driftsbygningene er spesialiserte for å ivareta behovene til dyra og til mennesker som jobber der. Ulike dyreslag har særlige krav knyttet til mulighet for bevegelse, temperatur, lys, luft og fuktighet. Reglene for utforming og tekniske løsninger står i forskrift om husdyrhold.

I fiskerinæringa finnes bygninger for fisk, oppdrettsanlegg, og bygninger for redskap og mindre båter. Langs kysten har folk bygd naust, brygger og kaier for å oppbevare båter og redskaper, og for å ta imot og lagre fisk og andre varer. Kaier og brygger danner kontaktpunktet mellom vann og land. Etter hvert som fiskeriene utviklet seg, ble det bygd større brygger ved kaiene, med både produksjonsanlegg og kjøle- og fryselager. I dag har vi også levende fisk i hus, i landbaserte oppdrettsanlegg.

Veksthus er spesialiserte bygninger tilpasset planteproduksjon. For veksthus eller hus som skal brukes til lagring av planteprodukter, er det krav til lys, temperatur og luftfuktighet.

Naturbruksnæringene bruker i dag maskinelt utstyr og avanserte redskap og verktøy. Til dette finnes garasjer, redskapsrom og rom for tekniske innretninger. Vi bør ha et eget hus for maskinparken. Her kan vi parkere maskiner og kjøretøy, og her er det plass til å utføre vedlikeholdsarbeid. Innomhus er maskinene beskyttet mot fuktighet som kan føre til korrosjon.

På en arbeidsplass er det også bygninger for dem som jobber der. Det skal være tilgang til toalett og garderobe og mulighet for å spise og å ta pauser. Husa skal være en god arbeidsplass for naturbrukeren. Det må legges vekt på utforming og praktiske løsninger som kan gi et godt arbeidsmiljø. I enkelte tilfeller er det sikkerhetsbestemmelser knyttet til hvordan bygningene skal utformes.

I Norge har treverk vært et vanlig byggemateriale. I dag brukes gjerne plater i ulike materialer til kledning på driftsbygninger og andre næringsbygg. Fundamentet er støpt i betong.

Bygninger representerer store verdier. Det er derfor god økonomi i å vedlikeholde bygningsmassen. Det er nødvendig med daglig ettersyn og fortløpende reparasjoner, og det er viktig å ha gode planer for større vedlikeholdsarbeider.