Myr er mer enn mygg og multer

Våre myrer sliter med et imageproblem. Havner man i en, vil man som regel sporenstreks forsøke å finne tilbake til den fjærende skogsstien man var så ubetenksom å forlate. Og i filmens og fablenes verden blir myra skildret som direkte livsfarlig. Den som er så uheldig å tråkke uti, suges gjerne sakte ned av nådeløse underjordiske krefter. Selv i språket vårt levnes myrene liten ære. "Hengemyr" er for eksempel blitt et negativt begrep brukt til å beskrive en pinefull stillstand. Noen vil trolig hevde at myrenes eneste forsonende trekk er at de fra tid til annen rommer multer.

Men sannheten er at myrene våre er mangfoldige økosystemer som bugner av planter, dyr og organismer. I tillegg er de viktige som flomdemping, ved at de klarer å suge til seg enorme vannmengder. Og kanskje viktigst av alt: De har en uovertruffen evne til å samle opp karbon.

– Mye av Nord-Europa har vært myr. Etter hvert som mennesker migrerte nordover, ble stadig større myrområder omdannet til jordbruksarealer, forklarer Pål Martin Eid, seniorrådgiver i Statens naturoppsyn, mens han fører oss inn på det som er igjen av myra i Aurstadmåsan naturreservat i Akershus. Norge har større variasjon av våtmarker enn noe annet land i Europa. Men de er truet. Mens myrene tidligere utgjorde nærmere 30 000 kvadratkilometer, finnes det nå cirka 18 000 kvadratkilometer igjen rundt om i landet. Det er i lavlandet myrene i størst grad har forsvunnet.

På myrer finner vi et stort mangfold av arter. I denne bildepresentasjonen skal du få se eksempler på planter som vokser på myr.

Vekstforholdene på myrer varierer. Noen myrer er næringsrike, mens andre er næringsfattige. Hvis vi har kjennskap til hva slags krav artene har til voksestedet, kan vi ved å se på vegetasjonen få kunnskap om hva slags myr dette er.

Myra vi besøker, har for lengst begynt å tørke ut. Furutrær stikker opp fra torven der det tidligere kun var småvekster, torv og masse, masse vann.

– Her ser du problemet, sier Eid og peker på det som ligner en liten bekk som skjærer tvers gjennom myra i en rett linje: En grøft, trolig gravd ut på 1930-tallet. Han viser oss hvordan grøfta fører til flere mindre grøfter som til sammen danner et nettverk gjennom hele området og tapper våtmarka for vann.

Antakelig har lokale bønder grøftet for å tørke ut myra med tanke på enten skogsdrift eller økte jordbruksarealer.

– Det var jo en helt naturlig ting for dem å gjøre, fordi man ikke hadde kunnskap om myrenes betydning for miljøet, forklarer Eid, som skal være med på et pilotprosjekt for å restaurere nettopp Aurstadmåsan.

Ved å demme opp grøftene og hogge mange av trærne vil vannstanden i løpet av kort tid stige dramatisk og myra forhåpentlig bli et fungerende økosystem der froskene spretter og multene gror, og som trekkfuglene oppsøker som hekke- og rasteplass.

Myrene byr på en artsrikdom så variert at den blir betegnet som naturens bibliotek. Men tross myras betydning for økobalansen – og ikke minst som flombeskyttelse – er det knapt noen naturtype som har vært mer utsatt for inngrep fra menneskets side.

– Det kan ta noen tusen år for naturen å lage en svær myr, mens den kan ødelegges i løpet av kort tid, forklarer Christian Steel, generalsekretær i SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold).

Problemet er ikke bare ødeleggelse av myr og dens artsmangfold. Torv fungerer nemlig som en svært effektiv CO₂-fanger. Myrene blir over tid enorme karbonlagre, ved at lag etter lag med torv presses stadig lenger ned i leirbunnen. Og når myra graves opp, slippes etter hvert dette karbonet ut i atmosfæren igjen.

– Graver man opp en myr på drøyt én kvadratkilometer ned til to meters dybde, tilsvarer dette utslipp fra cirka 100 000 biler over ett år. Dette skjer uten at det inngår i noe klimaregnskap. Så man havner i en absurd situasjon der noen avgiftsfritt kan grave opp én myr, mens myndighetene bruker store ressurser på å restaurere myra ved siden av, sier Steel.

Og det er ikke småsummer man her snakker om. Klimaavgiftene på det nevnte eksempelet med 100 000 biler, ville utgjort om lag 100 millioner kroner.

Ødeleggelsen av myr har i Norge tradisjonelt handlet om utvidelse av jordbruksområder og nedbygging i forbindelse med vei- og byggeprosjekter. Men også om at vi skal ha såkalt "plantejord" til gartnerier og til hagene våre. Dette produktet består nesten bare av torv fra myrer.

– Hagesentrene selger dette i stor skala, fordi det er billig å utvinne. Jeg tror ikke hageeiere er klar over hva de egentlig kjøper, for det virker usannsynlig at noen vil ønske å pleie nærkontakt med naturen på egen eiendom, men ikke bry seg om konsekvensene for naturen utenfor gjerdet, sier Steel.

Grønt AS, som driver produksjon av torvstrø, hevder vi i dag ikke har fullgode alternativer til torv.

– Vi jobber stadig med å finne alternativer, men særlig når det gjelder proffmarkedet er man avhengig av torv, fordi det ganske enkelt er det som fungerer best. Det handler om kvaliteten på maten vi produserer, sier forretningsutvikler i Grønt AS Gro Tvedt Andersen. Naturvernforbundet stiller seg uforstående til denne vurderingen.

– Drenering og nedbygging av myr er et så alvorlig inngrep i naturen at vi mener det bør opphøre øyeblikkelig, og så får man heller satse hardt på å utvikle de alternativene som finnes. Kompost er et slikt alternativ, mener leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken. SABIMA er enig, og legger til at det trengs både økt bevissthet rundt myrenes betydning for miljøet samt en politisk vilje til å sette ned foten overfor dem som har økonomiske interesser knyttet til utvinning.

– Myrene er et ypperlig eksempel på at det desidert billigste for samfunnet er å bare la dem være i fred. Det koster faktisk ingenting, sier Christian Steel.