Matfiskanlegg

I slike åpne sjøanlegg blir oppdrettsfisken en del av det marine økosystemet. Den blir utsatt for parasitter, sjukdommer og rovdyr. Alt oppdretteren tilfører vannet, som fôr, medisiner eller avlusingsmidler, ender uunngåelig som forurensing i sjøen. Hvis vi ikke har godt nok utstyr, kan fisken rømme. Da taper oppdretteren penger, og den rømte fisken kan blande seg med den ville og blant annet føre med seg sjukdommer.

Langs hele kysten fra Rogaland til Finnmark ligger oppdrettsanleggene på rekke og rad. Norge har en kyst med reint vann, og temperaturen er bra også om vinteren. En god lokalitet kjennetegnes ved god vanngjennomstrømning som skifter ut vannet og dermed tilfører oksygen og sprer avfallsstoffer. Beliggenheten bør også være lite utsatt for vær og vind som kan gjøre skade på utstyret og fisken. Det må i tillegg være dypt nok under anlegget, og bunnforholdene må tåle belastning. Vannet må ha et normalt salt- og oksygeninnhold, og det må være lite ytre påvirkning fra industri, fiske og rovdyr.

Det er mange som skal være med og bestemme hvilke områder av kysten som skal brukes til fiskeoppdrett, og det er mange hensyn å ta. Man må selvfølgelig ta hensyn til miljøinteresser, og i tillegg må man tenke på at andre også har behov for å bruke kystsonen til ulike aktiviteter.

Havet har voldsomme krefter, og alle som skal ferdes på og ved havet, må ha respekt for vær og vind, bølger og strømmer. For deg som skal ha arbeidsplassen din på sjøen, er dette ekstra viktig!

De fleste som jobber på sjøbaserte oppdrettsanlegg, har båtførerbevis eller sertifikat for å føre arbeidsbåt. I tillegg skal de ha gjennomført godkjent sikkerhetsopplæring.

Arbeidstilsynet krever at alle som er på jobb, har godkjent verneutstyr. På sjøen må du ha flytevest eller klær med flyteelementer. På Redningsselskapets nettsider finner du mange gode tips som gjør det tryggere å ferdes til sjøs.