Å finne fisken

Tidligere bygde fiskerne på erfaring. De visste hvor det lønte seg å fiske fordi de hadde kunnskap fra tidligere, og denne kunnskapen ble overlevert fra generasjon til generasjon. I dag har vi effektive hjelpemidler om bord som gir oss muligheten til å se hvor det er fisk.

Hvor fisken er, er ikke tilfeldig. Skreien vi fisker under vinterfisket, kommer inn til kysten for å gyte på ei bestemt tid av året. Dette skjer fordi oppvekstvilkårene for yngelen er gunstig der og da. Andre arter fangster vi på når de er på næringsvandring.

Kunnskap om hvor fisken vandrer, og når dette skjer, er resultat av forskning. Som fiskerinasjon har vi et solid forskningsmiljø som har kartlagt biologien til de ulike artene, og som gir oss grunnlag for bærekraftig forvaltning gjennom fastsetting av kvoter.

Ekkoloddet sender lydsignaler mot havbunnen. På denne måten kan man finne ut hvor dypt det er, for havbunnen reflekterer lydbølgene slik at de kommer tilbake til ekkoloddet og registreres der. Tida det tar før signalet kommer tilbake, er proporsjonal med dybden.

Dersom det kommer andre objekter mellom ekkoloddet og havbunnen, for eksempel en fiskestim, vil også de reflektere lydbølgene. Dette blir synlig på skjermen som en farget strek.

Ekkoloddet ble oppfunnet i begynnelsen av 1900-tallet. Ekkoloddet ble vanlig i fiskefartøy i 1950-åra. Dette var et stort framskritt for fisket med trål og not. Nå kunne de lokalisere fisken mer nøyaktig før de lot bruket gå i sjøen.

Ekkoloddet har også vært til stor nytte i arbeidet med å kartlegge dybdeforhold i havet og dermed lage mer nøyaktige sjøkart.

Sonar er en fellesbetegnelse på instrumenter som bruker lyd for å oppdage objekter. Ekkoloddet er en sonar som er rettet nedover, mens andre sonarer kan rettes i ulike retninger. I tillegg til å finne fisk brukes de for å oppdage landformasjoner, undervannsfartøy og til en mengde ulike formål.