Skaper sosiale medier press og stress?

De fleste ungdommer på videregående bruker mye tid på sosiale medier. Nesten halvparten av alle ungdommer bruker sosiale medier to eller tre timer hver dag, mens litt under en tredjedel bruker sosiale medier enda mer (Ungdata, 2019).

På den ene siden kan sosiale medier bidra til økt fokus på kropp og utseende. Det kan øke frykten for å gå glipp av sosiale hendelser og skape et press om å være pålogget, prestere sosialt og framstå på en bestemt måte.

På den andre siden kan sosiale medier gi økt selvtillit og bedre relasjoner til andre. De kan også gjøre det lettere for en del ungdommer å velge hvem de vil ha kontakt med.

Forskning på norske ungdommer har vist at det er en sammenheng mellom bruk av sosiale medier og opplevelsen av press og stress. Jo mer tid du bruker på sosiale medier, jo mer sannsynlig er det at du opplever press og stress. Dette gjelder både jenter og gutter, men jentene rapporterer om mer stress og press en guttene (Ungdata, 2019).

De som bruker mest tid på sosiale medier, opplever også mer kroppspress og har større problemer med å takle det presset de utsettes for, enn andre ungdommer. Samtidig er det også mange ungdommer som opplever at sosiale medier skaper lite eller ikke noe press og stress (Ungdata, 2019).

At de som bruker mye tid på sosiale medier, opplever mer press og stress, betyr ikke nødvendigvis at det er sosiale medier som er årsaken til problemet. Det kan være at ungdommer som opplever press og stress, i større grad oppsøker sosiale medier. Det kan være at sosiale medier bidrar til press og stress fordi det blir brukt til å formidle et bestemt innhold.

Sosiale medier blir for eksempel ofte brukt til å formidle bilder av kropp og utseende som kan bidra til kroppspress. Da er det ikke de sosiale mediene i seg selv som skaper et press, men heller måten de sosiale mediene blir brukt på av noen ungdommer.

En norsk undersøkelse har vist at de som bruker sosiale medier mye, har en tendens til å ha mange venner, selv om noen mannlige storforbrukere også rapporterer om mer ensomhet (Brandzæg, 2012). Det kan derfor være at en moderat bruk av sosiale medier kan være positivt, mens ingen eller overdreven bruk kan være negativt for den mentale helsen.

Sosiale medier har også fått mye negativ oppmerksomhet i media, noe som lett kan skape et overdrevent dystert bilde. Det kan også være at det økte fokuset i samfunnet på psykisk helse gjør at flere ungdommer enn tidligere rapporterer om press og stress. Det presset ungdom opplever på sosiale medier, kan også skyldes mer grunnleggende endringer i samfunnet, som for eksempel et økt fokus på individuelle prestasjoner.

Alt i alt er det vanskelig å si hvor mye press og stress sosiale medier skaper. Det er stor variasjon blant ungdommene og mange ulike faktorer som kan være med å påvirke opplevelsen av press og stress.

En måte sosiale medier kan skape stress på, er gjennom digital mobbing. Mange ungdommer opplever krenkelser på sosiale medier. Det kan være uønskede bilder, uønsket kontakt eller nedsettende bemerkninger. Hvis disse aggressive angrepene varer over lengre tid, er det mobbing.

Mobbingen kan både være direkte gjennom nedsettende bilder eller meldinger eller indirekte gjennom baksnakking, utestengelse fra grupper eller utfrysing, der en for eksempel ikke gir noen likes.

Digital mobbing kan være svært belastende. Ofte vet en ikke hvem som står bak. Det kan også være vanskelig å vite hvilke baktanker andre har med det de legger ut, noe som kan føre til økt usikkerhet og stress. Siden mobbingen foregår på nett, får en heller aldri pause fra plagingen. Du vet aldri hva som kommer til å dukke opp på skjermen. De som mobbes på sosiale medier, blir ofte også utsatt for fysisk mobbing, slik at de opplever en dobbelt belastning.

Mobbing har alvorlige konsekvenser, og vi har alle et ansvar for å hindre mobbing på sosiale medier. Det er derfor viktig at du sier fra hvis du opplever eller blir vitne til mobbing på nett.