Er kvinnekamp og likestilling kun for kvinner? - Norwegian (SF vg2) - NDLA

Skip to content
Oppgave

Er kvinnekamp og likestilling kun for kvinner?

Hva kan du fra før?

Før du løser oppgavene under – hva forbinder du med orda likestilling, feminisme og demokrati? Diskuter med medelever:

  • Er dere likestilte?

  • Er dere feminister?

  • Hva vil det si at Norge er et demokrati?

  • Hvordan henger de tre begrepene sammen?

Oppgave 1. Hva med mennene?

I artikkelen om Camilla Collett og hennes kamp som "kjerringa mot strømmen" står det bare om kvinners kamp og om kvinnelige forfattere. (Se lenke nederst på siden.)

  1. Utforsk mennenes rolle ved å forsøke å finne svar på disse spørsmålene:

    • Kan menn være feminister?

    • Fins det en "mannskamp"? Hva dreier den seg i så fall om?

    • Hvilke mannlige forfattere er opptatt av likestilling?

    • Hvordan skildres mannen i norsk skjønnlitteratur? I denne lista fra Sølvberget bibliotek får du tips om flere romaner som skildrer mannsrollen. Les omtalen og lån gjerne boka på skolebiblioteket, slik at du kan finne relevante sitat.

  2. Oppsummer funna og diskuter dem med medelever.

  3. Skriv en tekst i en valgfri sjanger der du bruker det du har funnet ut og diskutert. Lag tittel selv.

Oppgave 2. Hvorfor er kvinnekamp en mannekamp?

Les artikkelen "Kvinnekamp er mannekamp" av Ulrikke Falch.

  • Tittelen er en påstand. Hvordan begrunner Falch påstanden i artikkelen? Skriv opp argumentene hennes og diskuter: Er dere enige med henne?

  • Sammenlikn de to sitatene fra henholdsvis Ulrikke Falch og Camilla Collett. Hvor mye har endra seg på rundt 140 år? Hva er årsaken, tror du?

Mitt største ønske er å kunne være hele meg, at jeg godtar alle sidene ved meg selv, også de maskuline som jeg konstant blir kritisert for. For er det ikke det som er ekstremt med feministene? At de tør å ta plass og rope høyt, at de våger seg utenfor omsorgsrollen, det passive og subjektive?

Ulrikke Falch, "Kvinnekamp er mannekamp", 2020

Vårt lands kvinner har ikke, får ikke ha interesser til felles med mennene; det ansees omtrent som før 1814 for "ukvinnelig". Idealet av kvinnelighet er å være så lite merkelig, det vil si så lite brysom, som mulig. Snakker menn sammen om et offentlig anliggende, og det kunne falle en tilstedeværende dame inn å ha en mening om dette, kanskje driste seg til en bemerkning, et spørsmål, så vil dette besvares i beste form, kun uvilkårlig henvendt til nabomannen.

Camilla Collett, Mod Strømmen 2, 1879 (språklig modernisert)

Oppgave 3. Hva med samfunnsdebatten?

Camilla Collett skriver om hvordan kun menn kunne ytre seg om offentlige saker på 1800-tallet. Hvordan ser kjønnsfordelinga i samfunnsdebatten ut i dag? Se både på hvem som uttaler seg i aviser, på radio og TV, og hvem som deltar i sosiale medier.

  • Lag en oversikt der du plasserer kvinner på den ene sida og menn på den andre. Skriv inn navn på personen og saken de uttaler seg om.

  • Hva sier oversikten om kjønnsbalansen?

Oppgave 4. Hvem mangler i debatten?

På 1800-tallet var Camilla Collett en av de første som pekte på at kvinner ikke ble hørt. Er det noen samfunnsgrupper som ikke blir hørt i dag?

Undersøk aviser der du ser på om ulike minoriteter får plass, som for eksempel

  • nasjonale minoriteter

  • innvandrere

  • funksjonshemmede

Ser representasjonen annerledes ut om dere undersøker sosiale medier?

Hvilken betydning kan det ha for demokratiet om enkelte grupper i befolkninga ikke kommer fram med ytringene sine i det offentlige?

Related content

Source material
Kjerringa mot strømmen

I denne teksten tar Camilla Collett utgangspunkt i eventyret fra folkediktninga, men gjør stoffet til sitt.

Written by: Marthe Johanne Moe.
Last revised date 05/20/2021