Skip to content
English

Subject

Topic

Innføring i kritisk kildebruk

Task
Interactive content

Hva kan du om kildebruk og kildeføring?

Hvorfor må du føre kilder, og hvordan gjør du det riktig?

Dette lærer du

  • Vi oppgir kilder for å være etterrettelige.

  • Vi plukker ut og tolker innhold fra kilder.

  • Kilder skal føres i løpende tekst og i ei kildeliste.

  • Både direkte sitat og indirekte sitat skal kildeføres.

1. Hva kan dere allerede?

A. Hva kan dere om kildebruk?

I den interaktive oppgaven under vil dere bli presentert for tolv utsagn. Vurder hvilke som er riktige, og hvilke som er feil.

Gå gjerne gjennom testen i fellesskap i klassen.

B. Kan dere føre kilder?

I den interaktive oppgaven under er det gjengitt to direkte sitater. Marker for hvert sitat hvilket alternativ som er riktig for henholdsvis kildeføring i løpende tekst og i kildelista.

Kildeføringen er i referansestilen APA 7.

2. Hvorfor oppgir vi kilder?

Kunnskap og informasjon i tekster vi leverer fra oss, må være til å stole på. Derfor må vi oppgi kilder i faktatekster, og informasjonen må være etterrettelig. Det betyr at det skal gå an å sjekke i etterkant at det som står i en tekst, samsvarer med det som står i kilden.

Det viktigste er likevel at du viser hvor godt du har forstått kilden din, altså hva du har lært. Det er forskjell på å omskrive og å kommentere innhold fra en kilde.

Et avsnitt om demokrati og maktfordeling hentet fra NDLA

Mediene har ingen formell makt i et demokrati. Medienes makt er ikke hjemlet i Grunnloven, og mediene er ikke underlagt et folkevalgt styre. Men mediene har likevel stor makt i offentligheten, fordi de er så viktige for at demokratiet vårt skal fungere. Mediene sørger for at borgerne får tilstrekkelig informasjon til å kunne foreta bevisste valg, og åpner for debatt om viktige samfunnsspørsmål. (Laberg, 2021)

To avsnitt om massemedier og demokrati hentet fra Store norske leksikon

Mediene er en viktig kilde til kunnskap om politiske saker og et sted for meningsytringer og diskusjon. Mediene spiller derfor en viktig rolle i demokratiet og kalles ofte den fjerde statsmakt.

Massemediene kan påvirke gjennom å sette saker på dagsorden. Gjennom måten de presenterer sakene på (medialisering), bidrar de også til hvilke saker som får oppmerksomhet og legger premisser for hvordan sakene diskuteres. Slik kan de påvirke meningsdannelsen og beslutningsprosesser. (Hovde, Svensson & Thorsen, 2025)

A. Les et avsnitt og fortell om innholdet til en medelev

  1. Les et avsnitt, ta deg tid til å forstå det som står der, og skriv gjerne notater i stikkordsform.

  2. Forklar innholdet i avsnittet til en medelev.

  3. Hvor godt forstår du det du leste? Hvor godt forstår medeleven din det du fortalte?

  4. Bytt avsnitt og gjenta.

  5. Hvor viktig er det å forstå det dere har lest for å kunne fortelle det videre? Er det forskjell på enkle og vanskelige temaer? Diskuter.

B. Før kilder i løpende tekst

  1. Jobb videre med avsnittene fra forrige oppgave og referer til forfatter(e) i den løpende teksten. Du kan bruke disse formuleringene:

    • Ifølge Hovde et al. ...

    • Laberg skriver ...

    • ... slik Laberg oppsummerer.

    • ..., som er et eksempel Hovde et al. har.

  2. Før opp kilden du har brukt, i parentes etter et indirekte sitat.

Forskjellen på direkte og indirekte sitat

Vi skiller mellom direkte sitat og indirekte sitat (parafrasering/omformulering). Direkte sitat er når du kopierer tekst ordrett fra kilden og setter det mellom hermetegn. Indirekte sitat er når du gjenforteller innholdet fra en kilde.

Eksempel på direkte sitat:

"Mediene har ingen formell makt i et demokrati. Medienes makt er ikke hjemlet i Grunnloven, og mediene er ikke underlagt et folkevalgt styre" (Laberg, 2021).

Eksempel på indirekte sitat:

Laberg skriver at mediene ikke har tildelt en egen rolle i Grunnloven (2021).

Merk at både direkte og indirekte sitat skal kildeføres, både i løpende tekst og i kildelista.

C. Skriv ei kildeliste

Kildeføringen i ei kildeliste har fire deler som gir svar på hvem som er ansvarlig for verket, når verket er publisert, hva verket heter, og hvor det er publisert.

  1. Bruk kildene fra oppgave 1 og 2. Sett dem opp slik de skal stå i ei kildeliste.

  2. Sammenlikn oppføringene med en medelev.

Riktig føring av kilder til kildelista

Kildeføring i slutten av en tekst settes alltid opp i samme rekkefølge:

  1. forfatter(e)

  2. publiseringstidspunkt (dato)

  3. tittel på verket (tittel på artikkelen eller boka)

  4. kilden til verket (forlag eller nettadresse)

Har du flere kilder, skal de listes opp i alfabetisk rekkefølge.

Se eksempler

Kildekompasset har eksempler på hvordan du fører en nettside riktig i APA-stil.

Kildekompasset: Nettside

3. Skriv en enkel tekst med kildehenvisninger i APA 7

Jobb i par.

  1. Skriv en kort faktatekst (maks to avsnitt) om et selvvalgt tema. Bruk minst to kilder. Bruk gjerne både ei lærebok (læreren kan oppgi relevante sider) og en nettside.

  2. Sett opp kildehenvisninger i den løpende teksten. Bruk kun indirekte sitater.

  3. Sett opp kildeliste.

  4. Bytt tekst med et annet par og sjekk om kildehenvisningene er satt opp riktig.

Sentrale fagbegreper

etterrettelighet
det å ettergå kilder
indirekte sitat (parafrasering)
innhold fra en kilde skrevet med egne ord
kildebruk
arbeid med innhold fra kilder for bruk i eget arbeid
kildeføring
det å vise til kilder i løpende tekst og på slutten av en tekst
kildeliste
liste med alle kilder som er brukt
pålitelighet
det å være til å stole på
sitat
en ordrett gjengivelse fra en tekst

Nettsider til hjelp når du skal bruke kilder

Kilder

Laberg, J. (2021, 28. januar). Demokrati og maktfordeling. NDLA. https://ndla.no/r/mediesamfunnet-2/demokrati-og-maktfordeling/252192faf4

Hovde, K.-O., Svensson, P. & Thorsen, D. E. (2025, 24. februar). Demokrati. I Store norske leksikon. https://snl.no/demokrati

Related content

Kildeføring i APA-stil

Om hvordan du fører kilder løpende i en fagtekst og i en kildeliste med referansestilen APA 7.

Written by Albertine Aaberge.
Last updated 01/08/2026