Nyheter og nyhetsjournalistikk

Nyheter og nyhetsverdi

Nyheter er informasjon om noe som nettopp har hendt eller nettopp er blitt kjent. I en digital verden er en hendelse ofte kjent få minutter etter at den har skjedd, og en nyhet er en ferskvare: Den går raskt ut på dato.

I dag er strømmen av informasjon nesten uendelig. For at en nyhet skal nå forsiden i ei nettavis eller bli viet tid i en nyhetssending på tv, må nyheten ha nyhetsverdi. Det betyr at den er aktuell for et større publikum. Jo mer oppmerksomhet en nyhet får, jo større er nyhetsverdien.

De som jobber i nyhetsbyråer og nyhetsredaksjoner, siler derfor ut hvilke nyheter som skal videreformidles ut fra et sett av nyhetskriterier og hvor stor tilgangen på nyheter er. Nyhetsterskelen er for eksempel lavere i sommerferien enn ellers i året.

Nyhetsredaksjoner og nyhetsjournalister

Mediebedrifter som Aftenposten, VG, Stavanger Aftenblad, NRK og TV 2 har egne nyhetsredaksjoner. En nyhetsredaksjon består vanligvis av journalister, vaktsjef, fotografer og dem som redigerer nyhetssaker på desken. Redaksjonen ledes av en nyhetsredaktør. Det er redaktøren som er ansvarlig for det som går på lufta eller blir publisert.

Mediene konkurrerer om å være først ute med en nyhet. Stemningen i en nyhetsredaksjon er derfor hektisk. Når en viktig hendelse skjer og hele nyhetsredaksjonen blir satt i arbeid, har saken status som "breaking news".

Film: Nyhetsjournalistikk

I filmen nedenfor (lengde 7:06) får du innblikk hvordan nyhetsredaksjonen i avisa Klassekampen jobber med nyhetssaker.

Vi følger journalist Jonas Henmo fra idéen til en nyhetssak blir drøftet på morgenmøte, og fram til nyheten kommer på trykk i papiravisa dagen etter. Henmo forteller om hvordan han jobber med nyhetskriterier, research, vinkling og valg av kilder. Som journalist er oppdraget hans å stille kritiske spørsmål, men samtidig må han ha tillit hos dem han skriver om.

Nyhetsbyråer

I tillegg til de nyhetene journalistene selv graver fram, abonnerer nyhetsredaksjonene på informasjon fra nyhetsbyråer. Et nyhetsbyrå er en bedrift som samler inn, bearbeider og videreformidler nyheter til ulike mediehus. Norsk Telegrambyrå (NTB) er det ledende nyhetsbyrået i Norge. Men norske medier abonnerer også på nyheter fra internasjonale nyhetsbyråer, som britiske Reuters og amerikanske Associated Press.

Nyhetsfortellinger – dramaturgi og sjangre

Nyhetsmeldinger

Når noe viktig skjer, sender nyhetsredaksjonene i radio, tv og nettaviser først ut korte nyhetsmeldinger. De store internasjonale nyhetskanalene sender nyheter døgnet rundt. For dem er det viktig å være først ute med nyhetene.

Nyhetsmeldinger er refererende journalistikk, som vil si at journalisten forteller hva som har skjedd, hvor det skjedde, og hvem som har vært involvert i det som skjedde.

Nyhetsartikler, nyhetsreportasjer og kommentarer

Idet noe skjer, har nyhetsredaksjonen dårlig tid til å gjøre grundig research og ta kontakt med flere uavhengige kilder. Men dersom saken er stor nok, vil journalisten i neste omgang skrive en mer omfattende nyhetsartikkel og hente inn reaksjoner på det som har skjedd, fra øyenvitner og ansvarlige myndigheter.

Kommersielle nyhetskanaler som VG og Dagbladet konkurrerer om mottakernes oppmerksomhet. De velger derfor gjerne dramatiske overskrifter og sterke bilder.

Journalisten kan oppsøke åstedet og sette ord på hvordan hendelsen oppleves i form av en reportasje. Reportasjen er en sjanger som i sterkere grad enn en nyhetsartikkel appellerer til følelsene våre. Kanskje velger redaksjonen å la en kommentator sette hendelsen inn i en sammenheng av mer allmenn betydning.

Nyheter på ulike kanaler og plattformer

De store nyhetsmediene publiserer nyheter i flere kanaler og på ulike plattformer. VG publiserer for eksempel sine nyheter både i papiravis, nettavis, i VGTV og i sosiale medier som Facebook, Instagram, Snapchat og TikTok. 2024 hadde VG 300 000 følgere på TikTok, halvparten av disse var under 24 år. VG driver også Norges største nyhetskonto på Snapchat, med i underkant av 600 000 følgere (Aarli-Grøndalen, 2024).

Flermedial journalistikk

Når en nyhetsfortelling skal publiseres i flere kanaler og på flere plattformer, må nyhetsjournalister beherske ulike fortelleteknikker og uttrykksformer. I flermedial journalistikk er mobiltelefonen et viktig arbeidsredskap.

Journalisten kan bruke mobiltelefonen både til å skrive tekst, fotografere, gjøre lyd- og videoopptak og utføre enkel redigering. Opptak kan overføres til redaksjonen, eller journalisten kan publisere eller sende direkte på lufta.

Film: Mobiljournalistikk

I filmen under (lengde 6:36) forteller journalister i NRK Nordland hvordan de bruker mobiltelefonen til å lage flermedial journalistikk.

Sosiale medier som nyhetskanal

Når nyhetssaker fra nettaviser og tv-kanaler deles og kommenteres i sosiale medier, øker oppmerksomheten og engasjementet rundt saken. I kommentarer kan mottakerne bidra med tilleggsinformasjon og synspunkter som setter nyhetsfortellingen inn i en ny eller utvidet kontekst.

Nyhetsstrømmen vi mottar i sosiale medier, er styrt av algoritmer. Det er ikke nødvendigvis de viktigste nyhetene som får mange "likes" og deles mest, men heller enkle, unyanserte fortellinger som trigger engasjement og følelser.

Sentrale fagbegreper

"breaking news"

hendelse som pågår, og som det kommer løpende nyheter om

nyheter

handler om noe som nettopp har skjedd, eller noe vi nettopp har fått vite om

nyhetsverdi

hvor interessant nyheten er for publikum; dess mer oppmerksomhet en nyhet får, får dess større verdi har den

nyhetskriterier

beskriver hva som kjennetegner nyheter, og er til hjelp for journalister når de skal prioritere hvilke nyheter som har høyest nyhetsverdi

nyhetsterskel

ei grense som avgjør om en sak har nyhetsverdi eller ikke; varierer fra dag til dag og fra redaksjon til redaksjon

redaktørstyrte medier

mediehus der en redaktør har ansvaret for at innholdet er basert på fakta og følger presseetiske retningslinjer

nyhetsbyrå

en mediebedrift som samler inn og videreselger nyheter til ulike nyhetsmedier

flermedial journalistikk

journalistikk som tar i bruk flere medieuttrykk, som tekst, foto, lyd, video og illustrasjoner, for å formidle en journalistisk mediefortelling