Målgrupper og målgruppetenkning

Hva er ei målgruppe?

Mennesker med ulik bakgrunn, gruppetilhørighet og interesser velger, forstår og tolker medieuttrykk på ulike måter. Personlighet, alder, nasjonalitet, sosial og geografisk tilhørighet og sivil status er noen slike ulikheter som kan bidra til at vi foretrekker ulike medieuttrykk og forstår dem forskjellig. Også interesser og livsstil kan ha noe å si.

I mediekommunikasjon bruker vi derfor ofte kriterier som alder, interesse, yrke eller bosted til å definere den målgruppa vi primært henvender oss til.

Lag personaer

Se for deg en oppdiktet person som er en typisk representant for målgruppa. Så beskriver du hen og lister opp egenskaper som du tenker personer som tilhører målgruppa, har. En slik oppdiktet person kalles en persona.

Tilpass medieuttrykket til målgruppa

Profesjonelt arbeid med kommunikasjon og produksjon av medieuttrykk er ressurskrevende. Det tar tid, og det er dessuten stor konkurranse om mottakernes oppmerksomhet.

Start med å klargjøre hvilke personer eller grupper du først og fremst ønsker at budskapet ditt skal nå ut til. Deretter lager du en skisse til utforming som du tror vil bidra til at budskapet blir forstått på riktig måte av dem det gjelder.

Målgruppetenkning i underholdning

NRK henvender seg til hele Norges befolkning, men kanaler og programmer retter seg mot spesifikke målgrupper. Underholdningsprogrammer som sendes fredag og lørdag kveld, har ofte "familien" som målgruppe. NRK Super er for barn mellom 2 og 12 år. Målgruppa for radiokanalen P2 er lyttere med interesse for nyheter, kultur og samfunnsdebatt. P3 er rettet mot unge under 30, mens P1+ henvender seg til lyttere over 60.

Medieplattformer bruker algoritmer til å skreddersy innholdslister. Netflix distribuerer underholdning til seere over hele verden, men anbefalingene er personalisert ut fra informasjonen selskapet vet om deg og dine brukervaner.

Målgruppetenkning i journalistikk

Lokalaviser har geografiske nedslagsfelt. Regionsavisa Sunnmørsposten retter seg mot dem som bor på Sunnmøre, eller er interessert i det som skjer der. Aftenposten er et eksempel på ei landsdekkende avis som har hele Norge som målgruppe. Journalistikk kan også ha en ideologisk eller religiøs profil. Målgruppa for avisa Dagen er personer med et konservativt kristent livssyn.

Vanlige reportasjer er kompliserte og vanskelige å forstå for en niåring. Aftenposten Junior og NRK Supernytt er eksempler på journalistikk for barn i alderen seks–tolv år. Her blir saker forklart med et enklere språk.

Målgruppetenkning i offentlig informasjon

Alle i Norge har rett til å ta del i informasjon fra offentlige organer. Ofte er det vanskelig fordi innholdet er komplisert. De som jobber med offentlig informasjon, må derfor bruke klarspråk. Klarspråk er kommunikasjon som er klar, korrekt og tilpasset mottakerne.

Ikke alle som bor i Norge, behersker norsk. Viktig offentlig informasjon må derfor ta hensyn til ulike språkgrupper. Folkehelseinstituttet formidler for eksempel informasjon både på norsk, engelsk, ukrainsk og russisk. Under koronapandemien publiserte NRK informasjonsvideoer på arabisk, kurdisk, pashto og urdu.

Andre har nedsatt funksjonsevne. De har samme rett til informasjon som alle andre. Informasjon fra offentlige organer er derfor underlagt krav til universell utforming. En informasjonsvideo bør for eksempel være synstolket slik at blinde og svaksynte kan få med seg innholdet.

Målgruppetenkning i markedskommunikasjon

I markedskommunikasjon og politisk kommunikasjon skal budskapet overbevise og påvirke mottakeren, enten det dreier seg om å kjøpe et produkt eller å skifte mening.

Om reklamefilmen ikke har en historie eller et budskap som treffer målgruppa, blir det ikke fart i salget. Du må vekke interesse så budskapet blir forstått og mottakeren får lyst til kjøpe produktet eller endre holdning.