Situasjonsanalyse
Øyafestivalen som eksempel
Øyafestivalen er en årlig musikkfestival som arrangeres i august i Tøyenparken i Oslo. Øyafestivalen har blitt en av Norges største musikkfestivaler.
Podkast: Situasjonsanalyse – Øyafestivalen
Lytt til podkastepisoden nedenfor (lengde 08:25) der Birgitte Mandelid, markeds- og programsjef i Øyafestivalen, gir noen eksempler på hva som inngår i situasjonsanalysen deres.
Situasjonsanalyse – Øyafestivalen
Programleder Knut Skeie Solberg i samtale med markeds- og programsjef i Øyafestivalen om situasjonsanalyse.
Text version
I: Intervjuer
B: Birgitte Mandelid
(Jingle)
I: I denne episoden skal vi snakke om situasjonsanalyse med Øyafestivalen som eksempel, og jeg har med meg Birgitte Mandelid fra Øyafestivalen til å gjøre nettopp dette. Birgitte, kan du gi oss noen eksempler på ulike forhold som er relevante i en situasjonsanalyse for Øyafestivalen?
B: Hvis vi ser på oss selv og begynner med styrkesiden, det er det hyggeligste å gjøre, så er vi jo en sterk merkevare i det norske festivallandskapet. Vi er godt kjent og har høy tilfredshet i tillegg til et veldig lojalt publikum som kommer tilbake igjen og igjen, noe vi er super-takknemlige for. Men hvis vi snur det på hodet, ser vi umiddelbart en svakhet der, og det er at publikummet vårt er voksent sammenliknet med mange andre publikum. Det gjør oss litt mindre interessante for sponsorer for eksempel, som henvender seg til et ungt publikum. Vi har egentlig gått den veien opp i vårt eget hode. Før var vi veldig opptatt av at vi ikke måtte bli eldre, og at vi måtte få snittalderen ned. Nå, derimot, har vi landet på at vi heller vil ha et veldig bredt publikum der flere generasjoner i samme familie gjerne kan gå på festival sammen og finne noe å glede seg over. Så vi er veldig stolte over at vi både kan ha 16-åringer og 60-åringer på plass, og at de begge har det supert. Så der har vi klart å snu det jeg kanskje vil kalle en svakhet til en styrke for oss.
Det er jo mange ting vi ser på i den typen analyse, blant annet hvordan vi som festival-administrasjon skal forholde oss til publikum, markedet og kommunikasjonsarbeidet vårt når vi nå selv har blitt eldre enn målgruppa vår. Dette gjelder de fleste av oss, meg selv inkludert, og da er det viktig å finne de unge folkene som kan begynne sånn som vi en gang begynte, og så jobbe seg inn i og oppover i systemet. De har en helt annen kompetanse både når det gjelder målgruppe, og hva som funker på digitale plattformer. En annen mulig svakhet er jo at vi er en ganske liten organisasjon. Vi er nå elleve fulltidsansatte der hver person har sitt område. Det betyr at når det gjelder markedsføring, er jeg ganske alene. Jeg har en ekstern ressurs som kan hjelpe med digital annonsering og en intern person jeg kan få hjelp av når det røyner på, men i all hovedsak er det slik at hvis jeg ikke følger godt nok med på trender og tendenser, eller hvis jeg er syk, eller hvis jeg av en eller annen grunn er borte fra jobb, så er det ingen som tar opp den jobben og gjør den i mitt fravær. Dette gjelder alle områder hos oss, for i en så liten organisasjon må du egentlig bare pelle deg på jobb for å få ting gjort. (latter)
I: Men oppleves det belastende?
B: Det gjør jo det til tider. Det gjør at det ofte blir en stor opphoping av oppgaver hvis man for eksempel har vært borte, har vært syk, vært på et seminar eller har vært fraværende av andre grunner. Men først og fremst er det jo en svakhet for bedriften mer enn for enkeltmennesket. Uten akkurat den personen blir kanskje ikke ting gjort, og det kan også være problematisk med kunnskapsoverføringen hvis man skal ha inn en ny person. Det er kanskje litt drøyt å si, men han som er bookingsjef hos oss, pleier alltid å si at det verste som kan skje festivalen, er hvis han blir overkjørt av trikken. Det er fordi han har brukt 25 år, som vi fyller i 2024, på å bygge opp relasjoner til agenter for å booke programmet. Det er altså så knyttet til personen, at det nesten er umulig for en annen person å gjøre den oppgaven, i hvert fall på samme måte.
I: Hva ser du på i situasjonsanalysen som de største truslene og de største mulighetene for Øyafestivalen?
B: Vi kan starte med de største truslene. Festivalen er jo veldig utsatt for vær og vind, ting som eventuelt skjer i samfunnet rundt oss (latter) og eventuelle innskrenkninger i leieavtaler eller betingelser vi har med myndighetene. For å ta et eksempel kan jeg jo nevne det med været. I fjor havnet vi midt i uværet Hans. Da hadde vi en kombinasjon av et litt svakere program på onsdagen, som er den første dagen i festivalen vår, og et helt elendig værvarsel, (latter) som toppet seg da Raymond Johansen gikk ut litt tidligere i uka og ba folk om å holde seg hjemme og ikke gå ut. Han oppfordret folk til å ikke dra på kontoret og slike ting, og uværet toppet seg på den første festivaldagen vår.
I: Ja.
B: Dette var første dagen på 20 år vi ikke hadde solgt ut på forhånd, og det ble også en dag da veldig mange av dem med billetter lot være å komme.
I: Ja, nettopp.
B: Så det var ganske glissent. Vi mener jo at maskineriet vårt, som har eksistert i mange år, er til å stole på. Vi er vant til å ha så og så mange folk inne hele tiden, men da så vi virkelig hvor mye været kunne ha å si for noe sånt.
I: Nå snakker du om været som en trussel, men det kan vel kanskje også være en mulighet?
B: Ja, det kan det absolutt. Det er ingenting som er så bra for festivaler som skyfri himmel, sol og noen og tjue grader. Da kommer folk tidligere, og de har bedre opplevelser. Vi har i tillegg et bedre salg på alt vi tilbyr inne på området. Alt bare klaffer sammen og løfter hele festivalen. Vi kan selvsagt ikke bestille vær, men vær har vært ingrediensen i alle de årene det har gått skikkelig, skikkelig, skikkelig bra.
I: Den muligheten føler jeg at jeg har opplevd. Jeg får gode minner i hodet når du snakker sånn som du gjør om været på Øya. Er det andre muligheter du kommer på?
B: Ja, nå er det jo en ung tilvoksende generasjon av festivalgjengere som egentlig aldri har fått oppleve det ordentlig, men som nå kan komme på festival og ha det skikkelig gøy. De får oppleve mye forskjellig musikk fra mange ulike land, og får også med seg det vi har om litteratur, kunst og bærekraft. I tillegg får de spise god mat og rett og slett ha det fint sammen sosialt. Det er jo i tillegg en generasjon som på grunn av pandemien ikke har fått de opplevelsene alle vi andre har, og som ikke har de assosiasjonene du akkurat nevnte til festival i godt vær. Så når de nå for alvor kommer på festival og blir nye, lojale publikumsgrupper, er det jo en kjempestor mulighet.
I: Tusen hjertelig takk, Birgitte Mandelid i Øyafestivalen.
B: Takk skal du ha.
(Jingle)
Analyse av arbeidsbetingelser
Arbeidsbetingelser er de betingelsene en virksomhet arbeider under, og som som kan påvirke virksomheten. I en situasjonsanalyse vurderer og analyserer vi interne og eksterne arbeidsbetingelser. De interne arbeidsbetingelsene er innenfor virksomhetens kontroll, mens de eksterne er utenfor deres kontroll. Eksempler på interne arbeidsbetingelser kan være organisasjonskultur, ledelse, ansattes kompetanse, produktutvikling og bruk av teknologi. Eksterne arbeidsbetingelser kan for eksempel være økonomiske trender, politikk, konkurransesituasjon og teknologisk utvikling.
Ut ifra det vi hører i podkasten, kan Øyafestivalen eksempelvis forbedre sine interne arbeidsbetingelser ved å investere i kompetanseutvikling for ansatte eller ved å modernisere og videreutvikle Øyafestivalen sitt konsept.
Eksempler på eksterne arbeidsbetingelser for Øyafestivalen er endringer i skattelovgivning eller økonomisk nedgang, som kan påvirke deres lønnsomhet og ansattes jobbsikkerhet. Videre kan innskrenkninger i leieavtaler, eller betingelser Øyafestivalen har med myndighetene, være eksempler på forhold de ikke har direkte kontroll over.
En situasjonsanalyse er en analyse av arbeidsbetingelsene i nåsituasjonen til en virksomhet. For å kunne planlegge og ta gode markedsstrategiske beslutninger er det nyttig å foreta en slik analyse.
Sterke og svake sider
Virksomhetens sterke og svake sider kartlegger vi ved å vurdere de interne arbeidsbetingelsene. Vi undersøker hvilke interne arbeidsbetingelser som utgjør en styrke for virksomheten og hvilke som kan være svakheter.
Funn fra internanalyser som VRIO og verdikjede-analyse kan brukes inn i situasjonsanalysen. I VRIO-analysen vurderte vi virksomhetens ressurser og evner ut ifra fire kriterier: verdifull, sjelden, kopierbar og organisert. I verdikjedeanalysen identifiserte vi de aktivitetene som bidrar til å skape kundeverdi. Les mer om intern analyse i artikkelen "Intern analyse".
I podkasten hører vi at Øyafestivalens styrker kan være:
sterk merkevare i det norske festivallandskapet
opptatt av bærekraftige løsninger
mangfoldig program av artister
god kjennskap
lojalt publikum
ansatte med lang erfaring
Noen av Øyafestivalens svakheter kan være:
voksent publikum sammenlignet med flere andre aktører i det norske festivallandskapet
liten organisasjon med 11 fulltidsansatte (i 2024)
kan være problematisk med kunnskapsoverføring til nyansatte
Muligheter og trusler
Virksomhetens muligheter og trusler kartlegger vi ved å vurdere de eksterne arbeidsbetingelsene. Vi undersøker hvilke eksterne arbeidsbetingelser som utgjør en mulighet for virksomheten, og hvilke som kan være trusler.
Funn fra eksterne analyser, som bransjeanalyse og PESTEL, kan brukes inn i situasjonsanalysen. I arbeidet med bransjeanalyse har vi brukt Porters fem konkurransekrefter, samt fire nye konkurransekrefter, for å analysere konkurransesituasjonen. PESTEL brukte vi for å analysere ulike makroforhold som omgir og kan påvirke en virksomhet. Les mer om eksterne analyser i artikkelen "Bransjeanalyse – ekstern analyse" og artikkelen "PESTEL – ekstern analyse"
For Øyafestivalen kan noen muligheter være:
godt og varmt vær med mye sol
å utnytte trender hos den tilvoksende generasjonen
at store, kjente og internasjonale artister kan ønske å delta på festivalen
Noen trusler kan være:
dårlig, vått og kaldt vær med mye vind
ting som eventuelt skjer i samfunnet rundt oss
innskrenkninger i leieavtaler
betingelser med myndighetene
nye eller eksisterende konkurrenter som kan tilby noe nytt og unikt
at artister kan trekke seg / bli forhindret fra å delta
SWOT-analyse
Situasjonsanalysen setter vi ofte opp i en SWOT-analyse, som er en metode for å vurdere en virksomhets styrker, svakheter, muligheter og trusler. Det er et nyttig verktøy for å gjøre prioriteringer, utvikle tiltak og anbefalinger for å utnytte styrker og muligheter, samt redusere svakheter og trusler. Siden arbeidsbetingelsene til en virksomhet stadig er i endring, er det viktig å foreta jevnlige oppdateringer av SWOT-analysen.
I tillegg til at SWOT-analysen er statisk, kan det også være en utfordring at den ofte blir subjektiv og overforenklet. Det er ikke gitt at det som virksomheten selv anser som en styrke, blir oppfattet slik av andre.
