Likestillings- og diskrimineringsloven

Likestillings- og diskrimineringsloven

Alle mennesker har rett til å bli behandlet på samme måte. Likestilling betyr i denne loven likeverd, like muligheter og like rettigheter.

Formålet med loven er å fremme likestilling og hindre diskriminering. Det kan være diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, alder og andre vesentlige forhold ved en person.

Likeverdig tilgang til reiselivsopplevelser

Alle skal ha likeverdig tilgang til reiselivsopplevelser. Det vil si at reiselivsopplevelser – så langt det lar seg gjøre – skal være tilgjengelige for alle, uansett funksjonsevne.

Et samfunn for alle

Regjeringen vil med strategien Et samfunn for alle (2020–2030) bidra til en meningsfull hverdag for mennesker med funksjonsnedsettelse. Strategien skal fremme likestilling og like muligheter knyttet til
blant annet kultur- og fritidsaktiviteter.

Ny standard om likeverdig tilgang til reiselivsopplevelser

For at det skal bli lettere for reiselivsbedrifter å oppfylle kravene i likestillings- og diskrimineringsloven, fikk vi i 2018 en ny standard, NS 11036:2018 Universell utforming – Tjenester – Likeverdig tilgang til reiselivsopplevelser. Målgruppa for denne standarden er bestillere og leverandører av reiselivsrelaterte tjenester samt offentlige og private tjenesteytere.

Standarden skisserer hvordan opplevelser skal utformes slik at flest mulig besøkende kan ta del i dem uten hjelp. Den beskriver også hvordan det kan legges til rette for menneskelig assistanse dersom utformingen av det fysiske miljøet ikke strekker til.

Tilgjengelighet og likeverd

Både internasjonalt og i Norge rettes det stor oppmerksomhet mot tilrettelegging av reiselivstilbud og -aktiviteter for personer med nedsatt funksjonsevne. Ved å ta i bruk standarden – både når man oppgraderer eksisterende opplevelser, og når man utarbeider nye – kan man ifølge Standard Norge skape

bedre og mer universelt utformede løsninger, og dette vil bidra til at alle får en mer likeverdig tilgang til de ulike reiselivsopplevelsene

Adgangskontroll og diskriminering

Vektere har ofte ansvar for både adgangskontroll og bortvisning på objektet de jobber på. En vekter handler på oppdragsgivers vegne, og det er vanligvis de som setter rammene. En vekter må kunne følge oppdragsgivers regler uten å gå i diskrimineringsfeller.

Uansett hvor du er stasjonert som vekter, beskytter du området på vegne av en oppdragsgiver. Det er vaktselskapets kunde som setter reglene for opphold på området, krav til besøkslogg eller ID-plikt. Du er satt til å håndheve disse reglene, inkludert retningslinjer for bortvisning og besøksnekt. Du kan havne i flere tvilssituasjoner, men det er viktig å huske at du skal behandle alle likt.

Hvilke regler kan oppdragsgiveren sette?

Oppdragsgiveren kan sette noen krav til opphold på sitt område. Eieren kan for eksempel forby unødig opphold eller sette regler for sjenerende oppførsel. Dette kan være kriterier for bortvisning. Oppdragsgiveren setter rammene, men må stole på vekternes dømmekraft for hva som er unødig opphold eller sjenerende oppførsel.

Hvilke krav det er hensiktsmessig for oppdragsgiveren å sette, vil avhenge av type område. ID-plikt vil for eksempel ikke være særlig hensiktsmessig på et kjøpesenter eller en busstasjon. Hos en bedrift, derimot, vil dette kunne være et relevant krav.

Hva sier lovverket?

Oppdragsgiveren er ansvarlig for å bestemme regler for sitt område, mens vekteren skal utøve arbeidet sitt i henhold til disse reglene. Begge må i sine roller ta hensyn til føringer i lovverket. Så selv om eieren av et område har relativt stor frihet til å sette reglene for sin eiendom, vil lovverket ha siste ord.

Type objekt eller eiendom påvirker også valg av regler. På en arbeidsplass hvor bare ansatte og gjester har tilgang, kan reglene være strengere. På objekter med tilgang for allmennheten er det andre føringer i lovverket. Her skal alle ha adgang, men kan bortvises ved uønsket atferd.

Adgangskontroll på private klubber eller utesteder vil til en viss grad kunne defineres av eieren. Det er innenfor loven å bare tillate adgang for registrerte medlemmer, gjester med gyldig billett, gjester som er kledd etter en fastsatt kleskode, eller alle som kan dokumentere at de er over en viss alder.

Direkte og indirekte diskriminering er forbudt ved lov

Du vet sikkert at trakassering og direkte diskriminering, på grunn av forhold som kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse, religion og kjønnsuttrykk ikke er tillatt.

Men visste du at indirekte forskjellsbehandling også er nevnt i lovverket? Med dette mener vi at vi diskriminering som foregår i det skjulte, også er ulovlig.

Du bør også være klar over at lovverket spesielt nevner at det å gjengjelde, medvirke til og instruere andre til å diskriminere og trakassere er ulovlig.