Etiske normer
Skrevne og uskrevne regler
Vi er alle vant til å forholde oss til en rekke skrevne og uskrevne regler om hvordan vi bør oppføre oss mot hverandre. De skrevne reglene finner vi for eksempel i lovverket vårt. De uskrevne reglene finner vi ofte i form av samfunnsskapte forventninger til oppførsel – for eksempel at vi skal være høflige mot andre mennesker.
Uttrykket som ofte brukes, er god folkeskikk. God folkeskikk kan vi forklare som evnen til å oppføre seg riktig ut fra de skrevne og uskrevne reglene.
Etikk
Med etikk mener vi læren om hva som er rett og galt. Etikk kan også ses på som et sett med verdier og standarder for hvordan vi bør oppføre oss.
Etiske regler kan variere fra person til person og mellom grupper av mennesker. Det vil si at en handling som én person synes er etisk akseptabel, kan en annen person synes er uakseptabel.
Det er ofte de verdiene vi har med oss fra barndommen, eller som vi lærer gjennom livet, via vennskap og på arbeidsplassen, som gir grunnlaget for vurderingen av om noe er etisk eller uetisk.
Yrkesetikk
Når du begynner å arbeide i en bransje – for eksempel i sikkerhetsbransjen – vil du fort oppdage at det er forventet at du følger en del yrkesetiske regler. Med begrepet yrkesetikk mener vi de reglene som gjelder for hvordan du bør utføre arbeidet ditt. Disse reglene kan være både uskrevne og skrevne.
Mange sikkerhetsbedrifter har skrevet ned både de viktigste verdiene (for eksempel ærlighet og høflighet) de vil at de ansatte skal ha, og hvilke regler som skal følges i gitte situasjoner (for eksempel når det oppstår en spesiell situasjon).
For en ekspeditør, en resepsjonist og en bussjåfør er det god etikk å behandle alle kunder med samme respekt. Det er dårlig etikk å la kundebehandlingen bli påvirket av hudfarge, funksjonshemning, religion, kjønn eller legning.
Enkle retningslinjer og spørsmål kan være til stor hjelp hvis vi er i tvil om hva som er rett og galt, klokt og uklokt. Mange fagorganisasjoner og bedrifter har yrkesetiske retningslinjer for medlemmer og ansatte.
Etiske utfordringer
I arbeidslivet og på skolen støter vi på mange situasjoner og spørsmål som har en etisk side. Hva er det gode? Hva er det rette? Hvor går grensen mellom rett og galt?
Vi kan tenke oss mange spørsmål som krever etiske overveielser:
- Kan vi investere penger i noe som gir stor økonomisk gevinst på kort sikt, selv om vi handler i strid med vanlige normer?
- Kan vi ta den prisen markedet er villig til å betale for et spesielt produkt, selv om denne prisen blir betraktet som urimelig høy?
- Er det greit å snakke nedsettende om konkurrentenes produkter for å framheve våre egne produkter?
Kan vi stilltiende godta at arbeidsplassen vår slipper ut forurensende stoffer hvis vi vet at det er lite sannsynlig at det blir oppdaget?
Smøring
En gave kan være en hyggelig oppmerksomhet. Men i arbeidslivet er det kort overgang til smøring for å oppnå fordeler. Stadig flere medarbeidere blir utsatt for smøring. Undersøkelser viser at forsøk på smøring er vanlig i mange bransjer.
Hva er det greit å gi til forretningsforbindelser? Når er det greit å bli med en leverandør på tur – eller å invitere en kunde? Hva bør jeg tenke på hvis det blir aktuelt å dekke utgifter for mulige kunder? Hva er greit og hva er ikke greit når det gjelder smøring?
Korrupsjon
I straffeloven er korrupsjon definert som «å gi/tilby eller kreve/motta/akseptere en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag». Korrupsjon er ikke bare uetisk, det kan straffes med fengsel i inntil tre år – og inntil ti år for grov korrupsjon.
Hvorfor er det så viktig å bekjempe korrupsjon?
- Korrupsjon er en trussel mot rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene fordi korrupsjon svekker etiske og moralske verdier.
- Korrupsjon er det største hinderet for sosial og økonomisk utvikling i den tredje verden.
- Korrupsjon skaper forskjellsbehandling og hindrer sosial rettferdighet.
- Korrupsjon undergraver redelig konkurranse og fører til konkurransevridning.
- Korrupsjon kan påføre bedrifter direkte økonomiske tap og tap av omdømme.