Kommunikasjonsteori for KDA-elever
En generell kommunikasjonsmodell
Når du kommuniserer med dem rundt deg, er det for å fortelle eller spørre om noe. Du sender et budskap med ord og kroppsspråk med mer eller mindre viktig informasjon. Du er avsender og de rundt deg er mottakere. I responsen de gir, er rollene snudd.
Målet er å gjøre seg forstått. Hvis du sier noe på feil måte, kan mottakeren tolke budskapet på en annen måte enn det du mente. Alt som ødelegger for at budskapet blir oppfattet riktig, kaller vi i denne sammenhengen støy.
Reklame sender budskap for å få deg til å kjøpe noe. Myndighetene kan sende deg et budskap som har som mål å få oss til å velge noe som er bra for helsa. Begge kan for eksempel bruke annonser i sosiale medier, men målet er få deg til å handle på en bestemt måte.
God bildekommunikasjon forutsetter samhandling mellom kunstner, kunstverk og betrakter. Modellen under kan hjelpe deg å bli klar over hvordan kommunikasjon i ulike former fungerer.
Tenk over
Hvordan kan du bruke kommunikasjonsmodellen over hvis du skal utvikle en idé til et kunstprosjekt som formidler et samfunnskritisk innhold?
En kommunikasjonsmodell for kunstverk
Kunst henvender seg til hele mennesket. Vi bruker både sanser, tanker og følelser når vi opplever kunst. Modellen under viser hvordan du kan beskrive et kunstverk og samtidig ta med din personlige opplevelse når du skal tolke det.
Kontekst
Kontekst betyr sammenheng. Vi skiller mellom indre og ytre kontekst, altså mellom det som finnes i selve kunstverket, og i situasjonen rundt det.
Betrakteren og ytre kontekst
Betrakteren er den som ser på eller opplever kunsten. Personen med ryggen mot oss i modellen over representerer betrakteren.
Betrakteren studerer to ulike kunstverk, og den stiplede ovale sirkelen står for den større konteksten kunstverkene er plassert i.
Om et kunstverk er på en utstilling eller er avbildet i en annonse på sosiale medier, påvirker hvordan det oppfattes. Er kunstverket en kommentar til noe samfunnsaktuelt, eller er innholdet mer tidløst?
Kognitivt utgangspunkt
Det kognitive er det som har med tenkning og fornuft å gjøre. Her handler det om hvordan du bruker bakgrunnen og kunnskapene dine når du skal tolke et kunstverk.
Det kognitive utgangspunktet ditt blir påvirket av erfaringene du har med deg, og av hvilken utdannelse og kulturell bakgrunn du har. I tillegg vil kunnskapene dine om visuelle virkemidler og om teknikker og materialer innen kunst virke inn.
Affektivt utgangspunkt
Det affektive er knyttet til følelsene. Dette er den subjektive opplevelsen av kunstverket, og den kan det være vanskeligere å sette ord på. Hvilket temperament og følelsesregister du har generelt og i det øyeblikket du opplever et kunstverk, kan spille inn på tolkningen din.
Fornuft og følelser
Det kognitive og det affektive virker på hverandre. Det du lærer og erfarer, vil prege hvordan du påvirkes følelsesmessig, og følelsene ved kunstopplevelser bidrar til nye erfaringer og kunnskaper. Det betyr at du kan oppleve samme kunstverk helt ulikt på to forskjellige tidspunkter.
Kunstverkets indre kontekst
De to bildene betrakteren på modellen studerer, skal illustrere to kunstverk.
Vi kan si noe om komposisjon, fargebruk, symboler, teknikker og materialer, men for å tolke motivet må vi se på alle delene og helheten samtidig. Dette kalles kunstverkets indre kontekst. Bildene er skapt av en bestemt kunstner i ei bestemt tid, og kunstneren har valgt visuelle virkemidler og elementer for akkurat disse motivene.
Denotasjon og konnotasjon
I en bildeanalyse er denotasjonen en nøytral beskrivelse av det vi ser i kunstverket. Da konstaterer vi ut fra det venstre bildet at vi ser en dame, blomster samlet i en bukett og en stein som stikker opp av jorda.
Konnotasjon bruker vi om hva tingene kan bety utover det vi ser. Dette er kulturelle assosiasjoner som deles av flere.
Denotasjon er nyttig for å registrere hva som er med, før vi starter med å tolke kunstverket. Ved konnotasjon får enkelte ting en ekstra betydning for hvordan vi tolker helheten i bildet.
Tolkning av symboler i de to bildene
Vi kan objektivt se en kvinne med en blomsterbukett på begge bildene, men hva blomsterbuketten symboliserer, og hvilken situasjon kvinnen er i, må vi tolke ut fra hvilke andre elementer som er med i motivet.
Bildet til venstre viser kvinnen ved en grav, og vi kan anta at hun vil sette blomstene i vasen foran gravsteinen. Betrakteren har kunnskap om at i denne kulturen er det en skikk å sette blomster på graver.
På bildet på høyre side står en mann med blomst i knapphullet i bakgrunnen, og vi kan derfor tolke at kvinnen skal gifte seg. Brudebukett er også kjent i flere kulturer. Samme kvinne og samme bukett får to ulike roller på grunn av det vi ellers ser i bildet.
Øvelse
Bruk et kvarter hvor du vurderer maleriet under ut fra kommunikasjonsmodellen for kunstverk. Noter stikkord om kontekst, visuelle virkemidler og hvordan du opplever bildet.

Diskuter
Gå sammen to og to og diskuter hva dere har notert, og hvordan dere opplevde bildet.
Relatert innhold
Visuell kommunikasjon er formidling av idéer og informasjon ved hjelp av bilder og andre synlige uttrykk.
Hvilke elementer kan vi peke på når vi skal analysere et visuelt verk, og hvilken betydning har de for helheten?