Margaret Mead om læring i ulike samfunn
Før – nå – i framtida?
Margaret Mead brukte tre begreper om sosialisering i ulike kulturer: postfigurativ, kofigurativ og prefigurativ.
Før: Postfigurative kulturer
Mead trakk fram at i postfigurative kulturer («før») lærer barn hovedsakelig av forfedrene sine, og endringer skjer sakte og umerkelig. Slike samfunn finner vi fortsatt enkelte steder. «De gamle» var rettesnor for holdninger, verdier, normer og språk – og dermed viktige for sosialiseringsprosessen, som var generasjonspreget. Hun har en rekke eksempler på slike samfunn og kulturer, og beskriver hva som har kjennetegnet dem.
Nå: Kofigurative kulturer
Deretter tar hun for seg det hun kaller kofigurative kulturer og samfunn («nå»). Dette er der barn og voksne lærer av jevnaldrende, og der vi tilpasser oss gjennom å bruke andres adferd som modell for vår egen. I disse samfunnene er ikke dette nødvendigvis den eneste formen for kulturell overføring, foregående generasjoner er fortsatt viktige, men jevnaldrende har større påvirkning. Her får vi for eksempel samfunnsmessige fenomener som «ungdomskultur».
I framtida: Prefigurative kulturer
Mead bruker begrepet «prefigurativ» om en kultur, et framtidsscenario, som kjennetegnes av en omskiftelig verden som er i rask endring, der voksne også lærer av barna sine, og der barn vet og kan mer enn de eldre på flere områder. Barn og unge lærer ikke lenger det samme som generasjonene før dem. Kulturen de er en del av, endres raskt og ofte, og det er en annen kunnskap som tas i bruk, en kunnskap generasjonene før dem ikke kjente til.
Tenk over
I dagens samfunn er ungdom "digitale innfødte". De er oppvokst med internett og sosiale medier, i motsetning til foreldrene, som har vokst opp i en annen kultur og er "digitale immigranter". Har vi blitt en prefigurativ kultur, slik Mead forutså?
Generasjonskløft
Mead viser til at det utvikles en generasjonskløft, der det er store ulikheter mellom generasjonene både når det gjelder kultur, verdier, holdninger, språk og adferd.
Barna i dag har vokst opp i en verden som foreldrene aldri har kjent, men det var få voksne som var klar over at det ville bli slik. De som var klar over det, var forløperne for framtidens prefigurative kulturer, der det prefigurerte var det ukjente (Mead, 1971, s. 95).
Vil du lese mer? Du kan lese boka i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek