Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Tolk grafen!

Denne grafen skal vise noen historiske sammenhenger og utviklingstrekk. Klarer dere å forstå hva den skal illustrere?
Tips til læreren: "Bilde fra minnet"

Denne oppgaven kan alternativt løses ved hjelp av en metode som historiedidaktiker Erik Lund har kalt "Bilde fra minnet".

Forberedelse

"Bilde fra minnet" er en tegnestafett der elevene deles i grupper på 4–5. Hver gruppe deles så inn i enere, toere og så videre. På hvert gruppebord må man ha et ark å tegne på. Læreren har bildet av grafen på sin PC, men skjuler dette for elevene foreløpig.

Stafetten

Først kommer enerne fra alle gruppene opp til kateteret. De får se tegningen i cirka 30 sekunder, så får de ett minutt til å begynne til å gjenskape tegningen på gruppas ark. Det er viktig at de forklarer mens de tegner, og at de instruerer nestemann som skal opp. Så kommer toerne opp og gjør det samme og fortsetter på den samme tegningen. Slik fortsetter det til alle har tegnet.

Diskusjon i gruppe

Sett av tid til at gruppene diskuterer seg imellom hva de har tegnet. De kan diskutere disse spørsmålene:

  • Hva betyr de ulike detaljene, tror dere?

  • Hva er budskapet til illustrasjonen?

Metakognisjon i plenum

Ta en runde i fellesskap der gruppene deler sin strategi under stafetten og deler hva de har funnet ut om tegningen, og hvordan de tenkte da de skulle tolke og forstå tegningen.

Vis originalbildet på storskjerm og fortsett samtalen rundt detaljene og hensikten med tegningen. Her kan man også gjerne samle inn tegningene og kåre en vinner, det vil si den som er nærmest originalen.

Kilde: Lund, E. (2006). Tren Tanken. Læringsstrategier og læringsstiler i samfunnsfag. Håndbok til
Aschehougs samfunnsfagserie for ungdomstrinnet.
Aschehoug.

Linjediagram. Den loddrette aksen har verdier fra 10 til 100, og den vannrette aksen har verdier fra 1000 til 1400. Det er to kurver i diagrammet, den ene er blå og merket med "mennesker", den andre er brun og merket med "mat". Til venstre for kurvene står det "nyrydding", "plogen" og "treskiftebruk". Begge kurvene starter mellom 20 og 30 på den loddrette aksen og stiger sammen opp til punktet 80 og 1300. Her begynner den brune kurven å gå vannrett bortover, mens den blå kurven stiger litt over den brune. Her står det "sult". Den blå grafen faller så brått ned til punktet 45 og 1350. På den vannrette aksen er 1350 merket med et dødninghode. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Sett dere i grupper på 3–4 elever, og jobb med oppgavene under.

Del 1. Uten hjelpemidler

Studer illustrasjonen over. Forsøk å forstå mest mulig ved hjelp av deres egen kunnskap og gjetting. Bruk cirka 10 minutter.

  • Hva betyr de ulike detaljene, tror dere?

  • Hva er budskapet til illustrasjonen?

Del 2. Med hjelpemidler

Bruk bøker og kilder på nettet for å undersøke de tingene dere var usikre på. Endre på svarene i del 1 hvis nødvendig. Bruk cirka 10 minutter.

Del 3. I plenum

Se på illustrasjonen sammen i klassen. Del hva dere har funnet ut.

  • Er dere enige i alle detaljene?

  • Er dere enige i hva budskapet er med illustrasjonen?

  • Kan illustrasjonen brukes til å si noe generelt om historiske utviklingstrekk og sammenhenger?

Videre utforskning

Etter en lang periode med pest, kaldt klima og dårlige år i jordbruket i århundrene etter Svartedauden, begynte befolkningstallet i Europa for alvor å skyte fart utover på 1800-tallet.

  • Undersøk hva som lå bak befolkningsveksten i Norge på 1800-tallet, og hva som ble konsekvensene av den.

  • Sammenlign med utviklingen på 1300-tallet.

  • Lag en graf som illustrerer årsaker til og konsekvenser av befolkningsveksten i Norge på 1800-tallet. Bruk gjerne illustrasjonen fra 1300-tallet som inspirasjon.

Aktuelle kilder

Norgeshistorie: Befolkningsøkningen

Norgeshistorie: Utvandring fra Norge

CC BY-SASkrevet av Eivind Sehested Zakariassen.
Sist faglig oppdatert 05.05.2021

Læringsressurser

Demografiske endringer