Kvalitetskontroll og sortering

Fjørfe kom forholdsvis sent med blant husdyrene våre i Norge. Man tror at det ikke har vært noe særlig utbredelse av tamt fjørfe før i vikingtida. I dag har vi cirka 3,5 millioner høner og er selvforsynte med egg. Når vi snakker om egg her i Norge, snakker vi helt selvfølgelig om hønseegg.

Høna legger sitt første egg når hun er cirka 19 uker gammel. Hun verper ett egg nesten hver dag, vanligvis seks egg i løpet av sju dager. Ei høne lever omtrent 70 uker. Da begynner eggproduksjonen å avta, og hønene blir slaktet og solgt.

Et gjennomsnittsegg

Et egg veier i gjennomsnitt 63 gram. Dette egget består videre av

• ca. 57 % eggehvite

• ca. 33 % eggeplomme

• ca. 10 % skall

Norges største hønseegg

Andelen plomme og hvite endrer seg litt med størrelsen på eggene. De aller største eggene har større andel plomme i forhold til hvite, og med små egg er det omvendt. Det er omtrent like mye eggeskall på hvert egg. Det betyr at store egg har tynnere skall enn små egg. Det største egget vi kjenner til her i Norge, ble lagt i Høyjord i 1993. Egget veide 210 gram!

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Ginny L. Pitchford

Kvalitetskontroll og sortering av egg

Når eggene kommer inn til eggpakkeriet, har bonden allerede sortert ut klink-egg (brist i skallet), deformerte egg (ruglete skall og liknende) og urene egg (skittent skall). Disse eggene går kun til industri.

Videre sorteres eggene på eggpakkeriet ved gjennomlysning. I et lite, mørkt rom sitter en kontrollør og sjekker eggene som kommer på bånd forbi kontrolløren. Under eggene er det sterkt lys som gjør at man ser egginnholdet gjennom skallet. Eventuelle blodflekker, "kjøttflekker", store luftrom, tyntflytende hvite eller brist i skallet blir da oppdaget, og eggene blir sortert ut. Resten av eggene klassifiseres som A-egg.

Disse eggene blir så delt i fire forskjellige størrelser etter vekt:

• S (small) 45–53 g

• M (medium) 53–63 g

• L (large) 63–73 g

• XL (ekstra large) 73–78 g

Trygge, norske egg

Norske egg er av topp kvalitet i verdenssammenheng når det gjelder renhet og helsemessig trygghet. I de fleste andre land er situasjonen en helt annen. Større andeler av både egg og fjørfekjøtt er infisert av salmonellabakterier. I enkelte land blir forbrukerne advart mot å spise egg og eggeretter som ikke er varmebehandlet tilstrekkelig.

ISO-sertifisering av eggpakkerier

De fleste norske eggpakkerier er ISO-sertifisert. Dette sikrer at alle i kjeden fra bonden og til butikk/bedrift følger oppsatte prosedyrer for hvordan egget skal behandles for å oppnå den kvaliteten man streber etter.

Norske egg er like gode og like trygge å spise i flere måneder etter at de har "gått ut på dato", bare du har eggene i kjøleskap.