1. laavenjasse
Ohtsedh gaske-viermesne göökte smaave daaroen-gïelen tjaalegh, aktem aarke-biejjien gïelesne jïh aktem byjjes-gïelesne. Jarkosth gåabpagidie tjaalegidie saemien-gïelese.
- Guktie njaalmeldh aarke-biejjien gïele jeatjhlaakan goh tjaaleldh byjjes gïele?
- Mij tjaalegidie aelhkebe jarkoestidh jïh sjïehtedidh saemien-gïelese dov mïelen mietie?
- Tjaelieh åenehks bievnije tjaalegem gusnie buerkesth guktie gåaradi daejtie göökte tjaalegidie jarkoestidh.
2. laavenjasse
Ohtsedh gaske-viermesne aktem tjaalegem mij daaroen-gïeleste saemien-gïelese jarkoestamme.
- Viertesth dam saemien-gïelen tjaalegem dejnie daaroen-gïelen tjaaleginie.
- Guktie dïhte saemien tjaalege daaroen-gïeleste jallh jeatjah ammes-gïeleste tsavtseme?
- Tjaelieh jïjtjedh åenehks bievnije tjaalegem gusnie buerkesth maam datne gaavneme. Vuesehth aaj vuesiehtimmiejgujmie.
3. laavenjasse
Mij lea faage-gïele? Ohtsedh gaske-viermesne aktem daaroen-gïelen tjaalegem man lea sjïere faage-gïele.
- Maam datne gaavnih mij sjïere daejnie?
- Guktie saemien-gïelesne daan faagen bïjre soptsestidh jïh tjaeledh?
- Gaajhkh baakoeh mah daerpies saemien-gïelesne gååvnesieh, jallh buerebe jeatjah gïeleste ammes baakoeh löönedh?
- Saemien-gïelen naan sjïere faage-gïele?
- Tjaelieh åenehks ussjedihks tjaalegem teeman bïjre.
4. laavenjasse
Man bïjre vihkeles ussjedidh gosse jarkoestidh? Vïhtesjh dam maam åemie Jaahkenelkien Aanna substraate-gïeli bïjre soptseste.
- Guktie, datne vïenhth, dagkeres gïele?
- Åarjelsaemien-gïele aaj substraate-gïeline naan aejkien?
- Guktie åemie Aannan mïelen mietie vihkeles barkedh guktie saemien-gïelem “bijjiebasse lokngesovvedh”.
- Tjaelieh åenehks ussjedihks tjaalegem gusnie buerkesth ovmessie haestemi bïjre gosse edtjebe jarkoestidh. Vuesehth aaj vuesiehtimmiejgujmie jïh provhkh gaske-viermiem viehkine.
5. laavenjasse
Jarkosth daejtie daaroen-gïelen dïejvesidie saemien-gïelese. Ussjedh aaj guktie maahtah daejtie saemien kultuvrese sjïehtedidh.
- Borte bra, men hjemme best.
- Like barn leker best.
- Den slipper å ro som lar seg drive med strømmen.
- God dag, mann – økseskaft.
- Bedre å eie, enn å leie.
- Om hundre år er allting glemt.
- Tid er penger.
- Når krybba er tom bites hestene.
- Man kan ikke lære en gammel hund å sitte.
- Det er forskjell på Kong Salomon og Jørgen Hattemaker.
- Den som kommer først til mølla, får først male.
- Den som intet våger, intet vinner.
- Det er best å ta tyren ved hornene.
- Det er bedre sent enn aldri.
6. laavenjasse
Jarkosth jïh sjïehtedh daam daaroen-gïelen tjaalegem saemien-gïelese:
Tid
«Vi har god tid» sier de som tar livet med ro. «Tiden strekker ikke til» sier andre og skynder seg med alt de gjør. «Jeg har ikke tid» sier atter andre når det er noe de ikke har lyst til å gjøre. «Hvorfor gjøre i dag det du kan utsette til i morgen», mener noen. «Ikke utsett til i morgen, det du kan gjøre i dag», mener andre.
Tid, hva er det kan man undre seg. Den bare kommer og går, den har ingen start og ingen slutt. Tiden både var, er og blir. Fortid, nåtid og framtid. Tid måles i lysets hastighet sier vitenskapen, noe vi mennesker ikke helt kan forstå. Ett år, den tid det tar for jorden å bevege seg i sin bane rundt solen, mens et lysår er så langt, langt borte. Et sekund, et minutt, en time, en dag, en uke, en måned, et år, flere år. Mange millioner og milliarder år. Et øyeblikk, en evighet.
Tiden går sakte, mener noen. Tiden er lang for et barn som venter på noe det gleder seg til. Andre mener at tiden flyr. Tiden går fortere og fortere jo eldre man blir, mener de som har levd noen år. Noen sier at det var lenge siden, mens andre sier det føles som det var i går.
Det er en tid for alt, tidlig og sent. Morgen, dag, kveld og natt. Vår, sommer, høst og vinter. En time fram og en time tilbake, sommertid og vintertid.
«Hvor mange er klokka?» «Skynd deg!» «Vent litt!» Man må også ha tid til å tenke seg om. «Hva skjer?» Tid er å henge med på det som skjer, være pålogget og oppdatert. Det er også å ramle av tidskarusellen, logge ut og bli utdatert.
«Det viktigste er å leve i nuet», mener noen. Andre mimrer tilbake og tenker på tiden som en gang var. Tid er også å vente på noe, å glede seg og håpe på noe i framtiden. «Det ble som det ble», sier noen. «Det er som det er», sier andre. «Det blir som det blir», sier atter andre. Det er en tid for alt.
7. laavenjasse
Jarkosth jïh sjïehtedh daam daaroen-gïelen tjaalegem saemien-gïelese:
Om å oversette
Å oversette er å overføre en tekst fra ett skriftspråk til et annet. Hovedmålet er å skape størst mulig likhet mellom originalteksten og det språket som det oversettes fra, til målteksten og det språket som det oversettes til. Dette er ikke så enkelt som å oversette ord for ord eller setning for setning. Alle språk er bygd opp forskjellig grammatisk og det er ulike måter og uttrykke seg på mellom språk. Kravene til hva som er en god oversettelse, er avhengig av hvilken type tekst det er, formålet med teksten og hvem teksten henvender seg til. For en bruksanvisning er det viktig at de som skal bruke produktet, at de gjør det på riktig måte.
I oversettelse av skjønnlitteratur er det nødvendig å tilpasse oversettelsen ikke bare til språklige, men også til kulturelle forhold i det samfunnet den skal fungere. Dette kan for eksempel gjelde navn på personer og steder, og vanlige måter å uttrykke seg på i den kulturen og i det språket som teksten oversettes til. Vanligvis er det relativt store forskjeller mellom oversatte tekster og originaltekstene. Mange tekster, for eksempel i aviser og på Internett, er oversettelser fra andre språk. Det viktige er at oversettelsene fungerer godt både språklig og kulturelt. Tradisjonell oversettelse er et arbeid som utføres av mennesker. I dag er det også utarbeidet digitale oversettelsesprogrammer for flere språk, men kvaliteten på slik oversettelse er ikke så god, selv om tekstene kan være relativt godt forståelige.