Hopp til innhold

Fagstoff

Nøkkelrådskost

Denne kosten blir brukt til alle friske med god ernæringsstatus. Nøkkelrådskost bygger på nøkkelrådene for kosthold fra Helsedirektoratet og har som mål å legge til rette for en god helse og redusere risikoen for sykdom. Denne kosten ble tidligere kalt hverdagskost.
Tallerkener med matvarer som passer i en nøkkelrådskost, blant annet grove kornprodukter, grønnsaker, frukt, egg, kylling, fiskepålegg og magert pålegg. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Denne kosten anbefales for den friske befolkningen, men vil også passe blant annet for personer som

  • har høyt blodtrykk
  • har forstoppelse
  • er overvektige
  • er gravide
  • er diabetikere, hvis den tilpasses den enkelte

Måltidsfordelingen

Det anbefales 3–4 hovedmåltider per dag: frokost, lunsj, middag og kveldsmat. I tillegg anbefales det ett til to mellommåltider, da gjerne frukt og grønnsaker hvis man ikke får dekket behovet for dette gjennom hovedmåltidene. Det er viktig å fordele måltidene jevnt utover dagen og at første måltid ikke begynner seinere enn klokka 9.

Brødmåltidene

Ved å velge grove kornprodukter vil man få i seg blant annet jern, kobber og sink, samt vitaminer fra B-gruppen og karbohydrater i form av stivelse og fiber som er med på å motvirke forstoppelse. Grovt brød med minst 50 prosent sammalt mel er å anbefale. Varier måltidene med ulike typer brød, rundstykker og grovt knekkebrød. Ulike typer grøt og kornblandinger med lite sukker, men gjerne litt nøtter, er en fin variasjon.

Fire symboler som viser grovhet i brød. En sirkel er delt i fire. For fint brød er en fjerdedel merket, for halvgrovt brød er halve sirkelen merket, for grovt brød er tre fjerdedeler merket, og for ekstra grovt brød er hele sirkelen merket. Illustrasjon.

Pålegg

Ved valg av pålegg bør vi også planlegge etter kostrådene. Variasjon i påleggsvalget gjør at vi vil få i oss et bredt utvalg av ulike typer næringsstoffer.

Velg magre eller halvfete oster framfor fete oster.

Magre kjøttpålegg er å foretrekke i stedet for fete typer. Rene kjøttprodukter, som ikke er spedd, har større næringsinnhold og inneholder mindre fett enn oppspedde kjøttprodukter. Velg for eksempel kokt skinke framfor servelat. Ellers er leverpostei å anbefale på grunn av sitt høye innhold av jern og vitamin A.

Fiskepålegg kan inngå som en del av anbefalt mengde fisk per uke. Ved å spise fet fisk vil vi få i oss vitamin D og omega-3-fettsyrer. Ellers finnes det en del B12, selen og jod i fisk. Makrell i tomat, sild og kaviar er eksempler på fiskepålegg som er gode valg.

Speilegg med hel plomme på ei grov brødskive med tomat og agurk ved siden av. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Egg er en næringsrik matvare. Det inneholder proteiner av høy kvalitet, enumettet fett og omega-3-fettsyrer. Fra egg får du også vitaminene A, B, D, E og K. Egg er også rikt på mineraler og inneholder både jern, kalsium, natrium, kalium, magnesium, fosfor, sink og selen.

Grønnsaker gir fiber, viktige vitaminer som blant annet C, A (i form av karoten) og folat og mineraler som kalium. Velg gjerne salatblad under pålegg samt tomat, agurk eller paprika på pålegget. Grønnsaker med forskjellige farger inneholder forskjellige antioksidanter, derfor er det en fordel å velge grønnsaker med ulik farge. Frukt bør inngå som en del av måltidet.

Margarin er tilsatt vitamin D og inneholder mye enumettede og flerumettede fettsyrer. Minst 20 prosent av fettet i margarinen bør være enumettet. Man bør velge myk margarin framfor hard margarin på brødskiva, og gjerne lettmargarin hvis man skal redusere vekten.

Grov brødskive med makrell i tomat. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Drikke

  • Meieriprodukter inneholder mange viktige næringsstoffer, blant annet kalsium som er en viktig byggestein for kroppens beinbygning samt vitaminer fra B-gruppen og protein. Velg magre meieriprodukter som for eksempel lettmelk og ekstra lett melk.
  • Syrnede melkeprodukter anbefales for å forhindre forstoppelse.
  • 1 dl jus kan med fordel serveres til brødmåltidene, for variasjonen sin del, men også fordi C-vitamininnholdet i jus bidrar til opptak av jern i kroppen.
  • Kaffe og te er viktig for trivsel og blir servert til alle måltider.
  • Yoghurt kan brukes en gang iblant som en variasjon i kosten.

Middag

Det er viktig å tenke på fettinnholdet i måltidet ved tilberedning. Kokte, dampede, bakte eller ovnsstekte produkter inneholder mindre fett. Reduser antall retter som er pannestekt eller panert, da dette trekker mer fett inn i produktet. Ved pannesteking bør vi også unngå for hard og mørk stekeskorpe. Velg helst myk plantemargarin eller olje ved tilberedning.

Ved tilberedning av middag bør vi bruke mest mulig rene råvarer, mye grønnsaker og være forsiktig med å tilsette salt. Det viktig å huske på at en del ferdige buljonger og blandingskrydder inneholder en del salt. Mange livsstilssykdommer kommer av for høyt saltforbruk. Det er anbefalt å redusere saltforbruket til 4–6 gram per dag.

Bilde tatt ovenfra av en hvit tallerken med blått mønster hvor det ligger gulrøtter som er delt på langs, agurk i tynne skiver og roastbiffskiver med saus og grønt krydder på. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Sauser

Velg magre sauser og dressinger.

Fisk

Fisk og fiskemat bør brukes 2–3 ganger i uken. Fet fisk bør inngå som et måltid en av dagene.

Kjøtt

Varier menyen med ulike typer kjøtt, og velg helst magert kjøtt. Kylling og hvitt kjøtt er å anbefale framfor rødt kjøtt. Bearbeidede kjøttprodukter bør ikke serveres mer enn to til tre dager i uka.

Grønnsaker

Grønnsaker skal serveres så godt som til alle måltider, både rå og varmebehandlede. Varier grønnsakene for å få et variert menyoppsett, men også for å få et variert innhold av næringsstoffer.

Metningsgarnityr

Potet er en viktig basisvare i norsk kosthold og er anbefalt. Varier gjerne tilberedningsmetodene med for eksempel kokte eller bakte poteter, eller potetstappe. Som en variasjon kan fullkornspasta og ris benyttes iblant. Fullkornsflatbrød kan gjerne serveres til middagen for å få et tilskudd av fiber og andre næringsstoffer.

Tre runde dessertglass med hvit pudding med fruktsalat med blant annet granateplefrø. Glassene står på grove treplanker og bordet er pyntet med rognebær og kongler. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu
CC BY-SASkrevet av Unni Kulhuset Granheim og Helsedirektoratet.
Sist faglig oppdatert 30.10.2020

Læringsressurser

Kosthold og helse