Varme arbeider

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Kjell Brørs

Det finnes mange materialer som er brennbare i større og mindre grad.
For at en brann skal kunne oppstå, trengs det brennbart materiale, høy nok temperatur og oksygen. Disse tre forutsetningene utgjør branntrekanten.

• Faste stoffer, som kan være tre, tekstiler og papir.
• Væsker, blant annet bensin, rødsprit og parafin.
• Gasser, som for eksempel acetylen, propan og butan.

Når en ting begynner å brenne, avgir den gasser, og det er gassene som brenner. Flammepunktet er den laveste temperaturen et stoff må ha for å avgi nok gass til å brenne når vi tenner på.

Antennelsestemperatur er den laveste temperaturen et materiale må ha for å selvantenne. Det vil si at temperaturen blir så høy at materialet begynner å brenne av seg selv, uten at noen tenner på.

Varmespredning betyr varme sprer seg fra et varmt til et kaldt område. Det skjer på følgende måter:

Ledning. Varme spres gjennom faste materialer. Hvis man for eksempel varmer et kobberrør som går gjennom en vegg, kan varmen spres inn i veggen fra der du varmer opp røret.

Stråling. Varme spres med infrarøde stråler fra varme til kalde områder uten at det trenger å være kontakt mellom varmekilden og det brennbare materialet. Se for deg at du har tent et bål. Du står inntil det og kjenner varmen fra bålet. Det er strålevarme.

Strømning. Varme gasser kommer fra en varmekilde, for eksempel en propanbrenner. Da varm luft er lettere enn kald luft, vil den varme lufta stige oppover og strømme inn i luftåpninger i tak og vegger på et bygg.

Partikler. Varme partikler kan være gnister fra for eksempel et bål. Hvis det blåser, kan gnistene spre seg med vinden og antenne noe annet.

Oksygen. Lufta vi puster inn, inneholder om lag 21 prosent oksygen. Tilgangen på oksygen har stor påvirkning på hvor fort en brann vil spre seg. Hvis oksygeninnholdet i lufta øker til 24 prosent, vil forbrenningshastigheten fordoble seg. Hvis oksygeninnholdet øker til 40 prosent, vil forbrenningshastigheten tidoble seg. Det er derfor vi lukker dører og vinduer når brannalarmen går i bygninger.

Når vi skal slokke brann, må vi gjøre noe med ett eller flere av elementene i branntrekanten. Vi kan

• fjerne tilgangen på oksygen
• redusere temperaturen
• fjerne det brennbare materialet

• bryte kjedereaksjonen

Til å slokke brann har vi noen hjelpemidler:

Vann

• Vann er godt egnet mot brann i faste materialer.
• Vannet kjøler ned og stjeler energi fra brannen når det fordamper.
• Vanndampen fortrenger oksygen og kveler brannen.

• Vann må aldri brukes til å slokke branner i fett, olje eller andre væsker. Det kan gi en eksplosjonsartet brann.

• En fordel med vann er at man som oftest har enkel tilgang til store mengder av det.

• En ulempe med vann er at det kan fryse til is hvis det er kaldt, for eksempel ved brannslokking utendørs.

Pulver

• Pulver er godt egnet mot brann i faste materialer, gasser og væsker.
• Pulveret bryter den kjemiske kjedereaksjonen i brannen.
• Pulveret varmes opp og utvikler en kvelende gass.
• Pulver er mindre egnet ved glødebrann, da det ikke har en kjølende effekt.

• Et pulverapparat har begrenset brukstid. Det tar ca. 18 sekunder før det er tømt.

Skum

• Skum er godt egnet mot brann i faste materialer og væsker.
• Skum både kveler og kjøler.
• Ved en væskebrann vil skummet legge seg som en hinne på overflaten.

• Et skumapparat har begrenset brukstid.

1. Hva er faren for brann?
2. Planlegg jobben for å unngå brannfare.
3. Ha brannslokkingsutstyr på plassen, minst to sekskilos pulverapparat.
4. Husk verneutstyr, førstehjelpsutstyr og arbeidsklær.
5. Kan du bruke utstyr som erstatter varme arbeider?