Funksjoner representert ved formler. Definisjonsmengde
Tenk deg at du er på en joggetur der du holder en konstant fart. Etter joggeturen er du interessert i å finne ut hvor langt du har løpt ved ulike tidspunkter.
Hvor langt har du løpt etter minutter?
Hvor langt har du løpt etter minutter?
Hvor langt har du løpt etter minutter?
Du har brukt minutter på turen, og du har løpt . Det vil si
Når du nå kjenner den konstante farten, meter per minutt, kan du regne ut hvor lang strekning du har løpt etter minutter ved å bruke formelen
Etter minutter har du løpt .
Når du vet hvor lang tid du har brukt, kan du altså regne ut hvor langt du har løpt. Vi sier at strekningen er en funksjon av tida .
Vi skriver derfor ofte («S av t») i stedet for , og formelen blir da
Tida og strekningen varierer og kalles derfor variabler.
Uttrykket kalles for funksjonsuttrykket til funksjonen .
Sammenhengen mellom størrelsene tid og strekning er her vist ved en formel. Vi sier at funksjonen er representert med en formel.
For å markere at vi regner ut avstanden etter for eksempel minutter, skriver vi
Skrivemåten betyr strekning etter minutter. Vi leser «S av 12».
Etter minutter har du løpt meter.
Generelt ser vi at er en funksjon av dersom hver verdi av gir nøyaktig én verdi av .
For å vise at er en funksjon av , skriver vi ofte (som vi leser «f av x»).
Ved strekningsfunksjonen ovenfor kan du for eksempel regne ut hvor langt du har løpt etter 10 minutter og etter 50 minutter.
Etter minutter har du løpt meter, og etter minutter har du løpt meter.
Mange jogger aldri mer enn 100 minutter, det vil si 1 time og 40 minutter. Dersom vi velger at funksjonen skal gjelde i tidsintervallet fra og med til og med minutter, sier vi at funksjonen har definisjonsmengden, og vi skriver
står for definisjonsmengden, og viser til funksjonen .
Vi sier at funksjonen er gitt ved