Hopp til innhold

Fagstoff

Transmisjoner

Når vi bygger maskiner, har vi behov for å forbinde akslinger med hverandre. Når akslingene danner en forlengelse med hverandre, brukes koblinger, og når akslingene ligger parallelt med hverandre, bruker vi reimer eller kjeder.
Eksempel på tannhjul som blir brukt i valseverk. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

I enkelte tilfeller har vi behov for å øke eller minske turtallet på en aksling. Dette gjøres ved hjelp av tannhjul, et kjede eller en reimdrift.

Kjededrift

Når vi skal overføre store krefter, brukes kjededrift. Fordelene med kjededrift er at vi kan overføre bevegelser selv med store akselavstander. Kjeder er enkle å montere og vedlikeholde, og de er driftssikre under variable driftsforhold.

Ulempene kan være at kjeder vil ha høy vekt, og at kjedehastigheten ikke kan være for stor på grunn av senrtifugalkrefter som oppstår. Kjeder strekker seg etter en viss bruk og belastning.

Kjeder kan i noen tilfeller virke støyende.

Drivkjeder brukes til kraftoverføring. Dette er standard maskinelementer som kjøpes i metervis og av ulike typer og kvaliteter tilpasset aktuelle driftsforhold.

Aktuelle kjeder kan deles ved hjelp av spesialverktøy og tenger. Det finnes også spesiallås for kjeder.

Det er viktig at tannhjulene som kjedene skal løpe over, er parallelle. Oppretting av løpehjulene må gjøres før kjeden settes på plass og maskinen startes opp.

Som du ser på bildene, finnes en rekke typer av kjeder, strammere og kjedehjul.

Sett fra et vedlikeholdssynspunkt samler kjeder mye smuss og krever stadig tilførsel av smøremidler. Det finnes ulike måter å smøre en kjede på, fra håndsmøring med kanne til automatiserte systemer hvor en enten drypper smøremidler mot kjeden, eller der hele kjeden går i et smørebad med automatisk overvåkning av aktuelle driftsparametere.

Reimdrift

I de tilfeller en ønsker en myk og støyfri kraftoverføring, brukes reimdrift.

Husk at når kraftoverføring skjer via reimer, er det viktig at reimskivene ligger rett i forhold til hverandre. Ofte brukes linjal for å påse at reimskivene ligger parallelt. Husk også at det er regler for hvor mye reimer skal strammes.

Flatreim

En flatreim overfører krefter ved hjelp av friksjon, noe som medfører at belastningene på aksling og lager blir store. Det er ikke mulig å overføre store effekter ved hjelp av denne reimtypen. Virkningsgraden er også lav.

Kilereim

Kilereimen ligger i en reimskive med v-spor, noe som gjør at friksjonen til reimskiven blir forholdsvis god. Det er viktig at vi velger rett profil på kilereimen, slik at den ikke butter i bunn av reimskiven. Oppretting av reimskivene er viktig, uansett type reimskive som brukes.

Kilereimer ligger i en reimskive med v-formet spor. Dette fører til at friksjon mot reimskiven blir god. Husk at reimen ikke skal bunne i reimskiven, noe som medfører at vi ikke oppnår tilstrekkelig friksjon, og reimen vil ”slure”. Hvilke skiver som skal brukes i henhold til reimdimensjonen, finner du i leverandørkatalogen. Ulempen med kilereimer er at de fordrer stor diameter på reimskivene for ikke å brekke.

Tannreim

Tannreimer har i mange sammenhenger overtatt for kjededrift. De er lettere og mer stillegående. Kraftoverføringen skjer via tenner på innsiden av reimen, noe som gir en synkron drift og en slurefri overføring.

Poly-v-reim

På grunn av v-formede ribber på poly-v-reimen får vi god friksjon mot reimskiven. Reimtypen brukes mer og mer i industrien og er en videreutvikling av flatreimen. Reimtypen erstatter flatreimen og i noen tilfeller også kilereimer.

Koblinger

I konstruksjoner har vi behov for å koble akslinger sammen. Eksempler på dette er når vi skal koble sammen en motor med en pumpe og begge deler står på et fundament.

Det som bestemmer hvilken type kobling som skal benyttes, er blant annet følgende:

  • skjevheter som skal opptas
  • støtbelastninger koblingen skal kunne absorbere
  • hvor lett koblingen er å montere og demontere
  • hvor mye koblingen bygger
  • hvor lett koblingen er å avbalansere
  • betjeningsmuligheter
  • vekten på koblingen

Koblinger deles inn i følgende grupper:

  • faste koblinger
  • fleksible koblinger
  • elastiske koblinger
  • manøvrerbare koblinger
Fire ulike friksjonskoblinger. Foto.

I de tilfeller hvor vi har maskinelementer som kobles sammen, og det kan oppstå kraftige støt, anbefales det å bruke en høyelastisk kobling. Det finnes en rekke typer av koblinger som benyttes ute i industrien. Her er noen eksempler:

  • tannkoblinger
  • universalleddkoblinger
  • manøvrerbare koblinger
  • friksjonskoblinger
  • hydrodynamiske koblinger
  • friløpskoblinger
Nærbilde av rustent tannhjul. Foto.

Tannhjul og tannhjulsoverføringer

I alle maskiner finner vi tannhjulsoverføringer. Disse har samme funksjon som kjeder og reimer, nemlig å overføre krefter. Vi kan bygge tannhjul med ulik størrelse sammen til et gir, og på denne måten kan vi øke og senke hastigheten til en drivaksling.

Fordelene med tannhjulsoverføring er stor driftssikkerhet, slurefri kobling, høy virkningsgrad samt at en tannhjulsoverføring kan overføre store krefter.

Ulemper med tannhjulsoverføring er at den kan være kostbar å framstille og krever høy fagkunnskap ved montering.

Les mer om de fire gruppene av koblinger hos snl.no

CC BY-SASkrevet av Industriskolen. Rettighetshaver: Industriskolen
Sist faglig oppdatert 10.09.2018

Læringsressurser

Vedlikehold av maskiner og utstyr