Nedbryting av næringsstoffer

Maten vi spiser, inneholder næringsstoffer som karbohydrater, proteiner og fett. Dette er store molekyler som må brytes ned til mindre bestanddeler før cellene i kroppen kan få nytte av dem. Denne nedbrytingen foregår både mekanisk og kjemisk.

Mekanisk fordøyelse

I den mekaniske delen av fordøyelsen deles maten opp i mindre biter ved

• tygging i munnen

• elting i magesekken

Disse prosessene gjør at det blir lettere å fordøye maten videre.

Kjemisk fordøyelse

I den kjemiske delen av fordøyelsen blir karbohydrater, proteiner og fett brutt ned til mindre molekyler ved hjelp av ulike enzymer.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Thomas Bedin

Fordøyelsen av karbohydrater starter i munnhulen. Spyttkjertlene produserer spytt, som inneholder enzymet amylase. Det bidrar til at stivelse i maten brytes ned til disakkaridet maltose. Etter dette skjer det ikke noe mer med karbohydratene i maten før de er i tynntarmen. I magesekken sørger den sure magesaften for at amylase ikke fungerer lenger, og dermed setter den nedbrytingen av karbohydrater på pause.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Thomas Bedin

I tynntarmen blandes den delvis fordøyde maten og saltsyre fra magen med bukspytt og galle. Bukspyttet inneholder amylase, slik at nedbrytingen av stivelse og glykogen til maltose kan fortsette. Maltosen vil i sin tur brytes ned til glukose. Glukose og andre monosakkarider er små nok til at de kan absorberes gjennom cellelaget i tynntarmen og komme over i blodet.

Nedbrytingen av proteiner starter i magesekken. Enzymet pepsin bryter ned proteinene til mindre biter, såkalte peptider. Et peptid består av 4–9 aminosyrer. I tynntarmen brytes peptidene videre ned til enda kortere peptider. Det skjer ved hjelp av enzymer som finnes i bukspyttet, nemlig proteaser. Til slutt bidrar ei gruppe enzymer kalt peptidaser med nedbryting til frie aminosyrer. Disse fraktes (sammen med peptider på 2–3 aminosyrer) med aktiv transport inn i cellelaget i tynntarmen, før de diffunderer over i blodet.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Thomas Bedin

Det meste av fettet i maten vi spiser, er triglyserider. De består av tre fettsyrer bundet til glyserol. Det er disse stoffene fett brytes ned til i løpet av fordøyelsen.

Galle og lipase bryter ned fettet

Nedbrytingen av fett starter ikke før maten har kommet over i tynntarmen. Her skiller bukspyttkjertelen ut bukspytt. Bukspyttet inneholder enzymet lipase, som sammen med galle bidrar til spalting av fett. Gallen deler store fettdråper opp i mindre dråper, slik at fettet får en større overflate og lipasen kommer lettere i kontakt med fettet.

Galle har også en annen viktig funksjon i fordøyelsen. For at de frie fettsyrene (og enkelte monoglyserider) skal kunne diffundere inn i cellene i tarmveggen, må gallesaltene omringe dem og danne små miceller. Disse er veldig små og frakter fettsyrene til overflaten av tarmcellene, der fettsyrene diffunderer inn i cellene. Inne i cellen settes fettsyrene sammen til triglyserider igjen. Det blir dannet kuleformede strukturer av fettet samt kolesterol og proteiner. Deretter transporteres disse ut av cellen ved eksocytose. Fettkulene fraktes med lymfeårene videre ut i kroppen.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Thomas Bedin

Bjålie, B. G., Haug, E., Sand, O., Sjaastad, Ø. V. & Toverud, K. C. (2018). Menneskekroppen. Anatomi og fysiologi. Universitetsforlaget.

Openstax. (2018). Digestive system processes. Hentet 22. oktober 2021 fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/34-3-digestive-system-processes