Straffeloven og straffeprosessloven

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Andreas Hensch Lunde

Vekterens arbeid og myndighet er strengt regulert av ulike lover. Her skal vi se på straffeloven og straffeprosessloven.

Enkelt forklart omhandler straffeloven hva som regnes som kriminelle handlinger – ingen straff uten lov. Straffeprosessloven regulerer hvordan en straffesak skal behandles, og tar for seg ulike virkemidler i bekjempelsen av kriminalitet.

En vekter har, med få unntak, ingen spesielle rettigheter til å gripe inn eller bruke makt mot andre personer.

En vekter jobber ut fra to ulike rettsområder. Det ene av dem er privat eiendomsrett, og det andre er borgerrettigheter. Av vaktvirksomhetsloven § 12 første ledd følger det at «den som utfører vakttjeneste, har ingen adgang til bruk av fysisk makt utover den enhver har adgang til».

Eiers rett

Eiers rett kan overføres til vekteren i forbindelse med vektertjenesten. Med denne retten vil en vekter kunne nekte personer adgang, bortvise folk og sette vilkår.

Borgers rett

Med borgers rett tenker vi på retten til å pågripe folk for straffbare forhold som gir seks måneder fengsel eller mer, og dessuten nødrettshandlinger og nødvergehandlinger. For at noen skal kunne pågripes, må de tas på fersk gjerning, eller det må være ferske spor.

Dersom du som vekter er i en situasjon hvor du fysisk må holde noen, er du i nærheten av å foreta en pågripelse.

Pågripelse er et juridisk begrep som innebærer en alvorlig inngripen i en annen persons frihet. Det er en type borgerarrest som hver eneste borger i dette landet i prinsippet kan utføre.

Du kan imidlertid bare gjennomføre borgerarrest når du tar noen på fersk gjerning eller finner ferske spor. Det vil si at du er nødt til å ha sett det kriminelle som har skjedd, før du kan gå til borgerarrest.

Det er bare politiet som faktisk kan pågripe. En pågripelse er noe polititjenestemannen gjør på vegne av påtalemyndigheten.

I straffeloven § 323 brukes begrepet «mindre tyveri» om tyveri av gjenstander med «ubetydelig verdi», av Høyesterett i 2018 veiledende fastsatt til rundt 2 000 kroner.

Et typisk scenario er et mindre tyveri i en butikk der du er vekter. La oss ta for oss et par spørsmål som kan dukke opp i den sammenhengen.

Spørsmål: Hvis du ser noen som putter noe i lomma inne i en butikk, er du da vitne til et mindre tyveri?

Svar: Nei, det er ikke et mindre tyveri før kunden har passert siste kassepunkt på vei ut uten å betale.

Spørsmål: Kan du foreta en borgerarrest dersom du har sett hele forløpet til et mindre tyveri og fulgt personen ut under observasjon, slik at du vet at gjenstanden ikke er lagt tilbake?

Svar: Ja, jf. straffeprosessloven § 171, men hvis du ber vedkommende om å stoppe og han ikke vil høre på deg slik at du fysisk må holde på ham, skal verdien på gjenstanden være tilstrekkelig til å gi minimum seks måneder fengsel for tyveri. Tyven må også være over straffbar alder, altså over 15 år. Det er ikke lov å holde igjen mindreårige.

Husk også at personen må samtykke til ransaking. Det finnes ett unntak: ransaking for å se etter gjenstander som kan være til fare for liv og helse for den ransakede, deg selv eller andre.