Regnskapsavslutning

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Zoonar

Årsavslutningen er et av de viktigste kravene i regnskapslovgivningen.

Arbeidet med årsavslutningen kan deles i tre faser:

• kontroll av at alle bilag er med, og at alt er ført riktig
• kontroll av at alle inntekter og alle kostnader er ført i riktig periode
• beregning av skatten og en avgjørelse om hva vi skal gjøre med overskuddet eller underskuddet

Vi kan selvsagt ikke kontrollere hvert eneste bilag, men ved hjelp av teknikker som vi kaller avstemminger, kan vi finne de fleste feil.

Den viktigste avstemmingen er bankavstemmingen. Her kontroller vi alt vi har ført på bankkontoen vår, mot det banken har ført. Vi huker av post for post. Dersom vi oppdager at banken har ført bilag som vi ikke har ført i vårt regnskap, må vi finne årsaken til det. Er grunnen at vi har glemt å føre bilaget, må vi føre det nå. Etter at vi har gjennomført hele kontrollen og gjort eventuelle rettinger, skal vi ha samme saldo som banken har.

Hvis vi følger opp avstemminger gjennom hele året, blir ikke årsavslutningen så krevende.

Kontroll av at alle inntekter og kostnader er ført i riktig periode, kaller vi periodisering. Vi skal ikke gå nærmere inn på det her. Men vi kan nevne at når vi kjøper inn noe, for eksempel varer for videresalg, kalles det en utgift. Når vi finner ut hvor mye vi har brukt (forbrukt eller levert til kundene), har vi funnet kostnaden i perioden.

Skatten må beregnes. For store bedrifter er dette vanligvis så krevende at det er revisor som gjør beregningene. For et lite firma er arbeidet relativt enkelt.

Dernest kommer spørsmålet om et eventuelt overskudd skal utbetales til eierne som utbytte, eller om det skal bli stående i bedriften. Beholder vi overskuddet i bedriften, øker vi egenkapitalen.

Vi skal nå se hvordan vi avslutter kontoene etter at vi har gjennomført de tre punktene foran.

En "rå" summering av alt som er ført i debet og kredit på hver konto i en periode, kaller vi råbalanse. Råbalansen til blomsterbutikken står øverst i tabellen.

For plassens skyld har vi samlet alle faste kostnader i en konto. Vi har også slått sammen alle eiendeler i en konto, og vi har slått sammen lån og leverandørgjeld som gjeld.

Under hvert punkt viser vi de radene som gjelder selve punktet.

1. Råbalansen må være summert.

2. Finn saldoen på alle inntekts- og kostnadskontoene og før dem på raden Til/fra resultat "motsatt vei", slik at summen av debet og kredit på kontoene blir like stor. Før så disse saldoene over til oppstillingen for resultatregnskapet, som du finner i punkt 3. Legg merke til at vi følger det doble bokføringsprinsippet.

3. Finn resultatet i oppstillingen over resultatregnskapet og før det tilbake til raden Til/fra resultat mot egenkapitalen. Legg merke til at vi følger det doble bokføringsprinsippet.

4. Finn saldoene på balansekontoene og før dem på raden Til balanse. Før dem mot balanseoppstillingen.

Etter at årsavslutningen er gjennomført, har blomsterbutikken Beate det resultatregnskapet og den balansen som du ser ovenfor. Hvordan gikk det for Beate, synes du? Ser du at overskuddet er ført mot egenkapitalen, og at egenkapitalen dermed har økt tilsvarende?

Nedenfor viser vi en mer komplett oversikt over resultatregnskapet og balansen. Her har vi ikke summert så mange poster mot en konto.