Offentlig innsynsrett for journalister

Vegard Venli, en av Norges fremste innsynsjournalister, og Sindre Granly Meldalen, jurist i Norsk Presseforbund, snakker om offentlighetsloven. De presenterer fire eksempler på mediesaker der journalistene har brukt offentlig tilgjengelige dokumenter som informasjonskilder.

Hvorfor be om innsyn?

Vegard Venli nevner to grunner til at det er viktig å bruke tid på å lese denne typen dokumenter:

1. Et mer "egoistisk" argument: Det å be om innsyn gir helt enkelt veldig mange gode saker. Dette er en stor fordel for en journalist, samme om en jobber i ei større avis eller i ei lokalavis.

2. Et etisk argument: Journalister har et ansvar for å informere om det som skjer i samfunnet og for å avsløre kritikkverdige forhold. Innsyn i dokumenter hjelper dem å gjøre denne jobben.

Å bruke dokumenter en har fått innsyn i, gir et annet utgangspunkt for arbeidet med en sak enn å gå på pressekonferanser eller intervjue personer og så rapportere det som ble sagt. Hvis en starter med å lese dokumenter, ser en hva som faktisk er dokumentert før en stiller spørsmål i et intervju.

Hvordan be om innsyn?

Strengt tatt skal det være tilstrekkelig å spørre, det vil si be om innsyn med hjemmel i offentlighetsloven. I enkelte tilfeller kan opplysninger i dokumenter sladdes, men det gjelder bare personsensitive og taushetsbelagte opplysninger. Alt annet skal en som hovedregel få innsyn i.

Eksempel 1: Importsmitte under koronapandemien

Aftenposten laget i desember 2020 en omfattende sak om importsmitte. Denne smitten var en viktig årsak til den andre koronabølgen i Norge. Norge var nedstengt ellers, men utenlandske arbeidstakere fikk reise inn og ut, og arbeide i karantenetida. Journalistene undersøkte hvorfor regjeringen vedtok dette unntaket fra karantenereglene til tross for at helsemyndighetene hadde advart mot å gjøre unntak. Kildene journalistene brukte, var

• en SMS-utveksling mellom statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet og Knut Erling Sunde, en av Norges mektigste industrilobbyister

• innsyn i mobiltrafikk- og flytrafikkdata for å få fakta om antall polakker og litauere som oppholdt seg i Norge høsten 2020

• offisielle smittetall i perioden for Norge, Polen og Litauen

Aftenpostens artikkel om importsmitte

Eksempel 2: Hvorfor langt færre bekymringsmeldinger?

Antall bekymringsmeldinger fra helsesykepleierne i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene ble nesten halvert da regjeringen i mars 2020 satte helsesykepleierne til å drive smittevernsarbeid. Spørsmålet journalistene da stilte seg, var: Er det sannsynlig at utsatte barn og unge plutselig fikk færre problemer, eller er det mer sannsynlig at mange problemer ikke ble fanget opp og registrert fordi helsesykepleierne ikke var til stede for å hjelpe?

Her fikk journalistene blant annet innsyn i bekymringsmeldinger for perioden 1. mars til 1. mai 2020.

Eksempel 3: Omfattende brudd på arbeidsmiljøloven i Oslo kommune, en av landets største arbeidsgivere

For å avdekke hvor mange brudd på arbeidsmiljøloven det faktisk var snakk om, ba journalistene om innsyn hos kommunen. De spurte hver enkelt etat om antall rapporterte brudd. Medieoppslagene resulterte i at forholdene ble gransket av Arbeidstilsynet og av kontrollutvalget i kommunen. I tillegg bestilte byrådslederen i Oslo en egen undersøkelse.

Eksempel 4: Sladding av opplysninger som ikke var taushetsbelagte

En journalist i avisa Nidaros skulle undersøke en klagesak fra en familie i Trondheim. Saken gjaldt skolemiljøforhold.

Journalisten fikk innsyn i dokumenter fra Statsforvalteren i Trøndelag, men det viste seg at mye av teksten var sladdet. Da journalisten fikk sett dokumentene i originalversjon uten sladding, oppdaget han at de som hadde gått gjennom dokumentene før utlevering, ikke bare hadde sladdet taushetsbelagte opplysninger, men også kritikk fra klagerne mot saksbehandlingen og mot Statsforvalteren. Dette var ikke opplysninger som faller inn under taushetsplikten.

Avsløringen førte til at det ble tatt grep for å bedre rutinene og sikre at ikke annet enn det loven tilsier, blir sladdet i dokumenter noen krever innsyn i.