Hopp til innhold

Fagstoff

Strukturen i transportnettverkene

Alle transportnettverkene er bygd opp rundt den samme grunnstrukturen. I dette avsnittet går vi gjennom denne grunnstrukturen.
Trafikkmaskin i tre plan med avkjørsler og rundkjøringer, og med grøntarealer og bebyggelse rundt. foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Veinett til sentrum

I hver by finner vi et veinett som knytter bolig- og arbeidsplassområder til et sentrum. I småbyer kjører busser radielle ruter mellom bolig- og arbeidsplassområdene og sentrum. For at flest mulig skal slippe å bytte transportmiddel i sentrum, går mange busser i helpendler mellom jevnstore boligområder på hver side av sentrum.

I litt større byer kan trafikkgrunnlaget være tilstrekkelig til at busselskapene også oppretter ringruter. Slike ruter gjør det mulig å reise mellom bolig- og arbeidsplassområder uten å reise via sentrum. Noen ringruter kan også gå via sentrum.

Veinettet mellom sentrum i en by og områder rundt er tegnet inn med linjer, og ikoner markerer hvilken typer områder det er snakk om. plansje.
Åpne bilde i et nytt vindu

Trafikkgrunnlag

Undersøkelser har vist at en bussrute i en by eller et tettsted krever et befolkningsgrunnlag på cirka 5000 mennesker for å gå i økonomisk balanse. Sporvogn eller tog krever et langt større befolkningsgrunnlag. I Oslo finner vi mange områder som gir grunnlag for kollektiv nærtransport. I et fylke som Troms, med 25 kommuner, er det bare tre byer som har en befolkningsmengde som gir grunnlag for kollektiv nærtransport. Det er Tromsø, Harstad og Finnsnes.

De ulike strekningene for T-banenettet i Oslo er tegnet inn som linjer med forskjellige farger med endestasjoner og stoppesteder skrevet inn.plansje.
Åpne bilde i et nytt vindu

I store byer finner vi ofte et T-banenett med samme struktur som veinettet. T-banenettet avlaster veinettet og forsterker transportkapasiteten i slike byer. Det er bare Oslo som har et tilstrekkelig trafikkgrunnlag for et T-banenett i Norge.

Infrastruktur mellom Oslo og byer i østlandsregionen er tegnet inn med linjer og ikoner markerer hvilken type transport det er snakk om. plansje.
Åpne bilde i et nytt vindu

Transportnettverk mellom byer og tettsteder

Figuren viser hvordan byer og tettsteder kan være knyttet sammen ved hjelp av et veinett og et jernbanenett. Langs veinettet på figuren går det region- og ekspressbusser til og fra Oslo. Også godsbiler bruker det samme veinettet. Langs jernbanenettet (som er annerledes enn veinettet) går det intercitytog, regiontog og lokaltog, som alle avlaster veinettet og bidrar til avviklingen av persontrafikken.

Transportnettverk mellom landsdeler

Ved lange personreiser mellom landsdelene er både fly og tog konkurransedyktige. Mellom landsdelene finner vi derfor et lufttransportnett med nav-eikestruktur, der Gardermoen er det sentrale navet. For jernbanenettet er Alnabru det sentrale godstransportnavet for CargoNets kombitransport, og Oslo S det sentrale navet for persontransport med fjerntogene.

Folkemengde venter på perrong. foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Oppgave

Tegn inn en radiell rute, en helpendelrute og en ringrute på figuren over. Forklar fordeler og ulemper med de ulike rutetypene.

Oppgave

Plasser Oslos T-banelinjer inn i grunnstrukturen du har lært. Følg denne lenken til Ruter.no.

CC BY-SASkrevet av Gunnar Ottesen. Rettighetshavere: NKI Forlaget og Amendor AS
Sist faglig oppdatert 29.11.2021

Læringsressurser

Transportnettverket