Resultatregnskap
Ved å lage et regnskap kan vi regne ut om en bedrift har tjent eller tapt penger i en periode. Vi kaller dette tallet resultatet, og derfor bruker vi begrepet resultatregnskap.
Resultatregnskapet viser det økonomiske resultatet av driften til en bedrift i en bestemt periode. Enkelt forklart er resultatet inntekter minus kostnader. Når inntektene er større enn kostnadene, er resultatet positivt. Dette kaller vi overskudd. Hvis kostnadene er større enn inntektene, blir det negativt resultat, underskudd.
Resultatregnskapet er både for internt og for eksternt bruk. Internt brukes det som et styringsverktøy, mens det eksternt brukes blant annet overfor investorer. Oppsettet av det interne og det eksterne regnskapet er ganske likt, men ikke helt.
Internt resultatregnskap
Vi setter opp det interne resultatregnskapet på samme måte som resultatbudsjettet, slik at vi enkelt kan sammenligne budsjett- og regnskapstall i en budsjettkontroll.
| 20xx | kr |
|---|---|
| Salgsinntekt | |
– varekostnader | |
| = bruttofortjeneste | |
| – sum indirekte kostnader | |
| + renteinntekter | |
| – rentekostnader | |
| = resultat |
Vi starter med salgsinntektene og de direkte kostnadene, som ofte er varekostnader. Deretter finner vi bruttofortjeneste ved å trekke de direkte kostnader fra salgsinntektene.
De indirekte kostnadene er kostnader som påløper uavhengig av hvor mye som produseres eller selges.
Vi finner resultatet ved å trekke sum indirekte kostnader og rentekostnader fra bruttofortjeneste samt legge til eventuelle renteinntekter.
Eksternt resultatregnskap
Når vi skal sette opp det eksterne resultatregnskapet, må vi følge malen som er gitt i regnskapsloven.
| 20xx | kr |
|---|---|
| Salgsinntekter | |
| – varekostnader | |
| – lønnskostnader | |
| – avskrivinger | |
| – andre driftskostnader | |
| = driftsresultat | |
| + renteinntekter | |
| – rentekostnader | |
| = resultat før skatt | |
| – skattekostnad | |
| = resultat |
Vi begynner med salgsinntektene. Driftsresultatet finner vi ved å trekke varekostnader, lønnskostnader, avskrivinger og andre driftskostnader fra salgsinntektene.
Lønnskostnadene omfatter både brutto lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift.
På driftsresultatet legger vi til eventuelle renteinntekter og trekker fra rentekostnader, og vi får da resultatet før skatt.
Bedriften er en egen juridisk enhet og må betale skatt av resultatet. Et enkeltpersonforetak trekker ikke fra skattekostnaden i resultatregnskapsoppsettet, fordi resultatet føres på eierens personlige skattemelding.
Hvordan forstå tallene i et resultatregnskap?
Når vi skal lese og forstå et resultatregnskap, begynner vi gjerne nederst med å se på resultatet. Det viser hvor stort overskudd, eller eventuelt underskudd, bedriften har fått.
Driftsresultatet i det eksterne oppsettet viser hvor mye bedriften har tjent på vanlig drift. Det vil si resultat før renteinntekter og rentekostnader.
Om vi har økte driftskostnader, som varekostnader, lønnskostnader og markedsføringskostnader, er det interessant å se det i forhold til salgsinntektene. Det er ikke negativt med en økning i disse kostnadene om salgsinntektene har økt mer.
Bruttofortjenesten, som er salgsinntekter minus varekostnader, er et viktig tall, fordi det viser hvor mye bedriften har igjen til å dekke indirekte kostnader og fortjeneste.
For å få et godt innblikk i økonomien til en bedrift bør vi sammenligne regnskapstall for flere år for å se etter utviklingstrekk.
Resultatgrad
Resultatgrad viser forholdet mellom resultat og sum inntekter, og det er et mål på lønnsomhet. For å beregne resultatgraden tar du resultatet og deler på sum inntekter og ganger med 100.
Kilde
Regnskapsloven. (1998). Lov om årsregnskap m.v. (LOV-1998-07-17-56). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1998-07-17-56