Når de voksne setter grenser for hva barna kan få lov til å gjøre, må det være på en sånn måte at barnet beholder selvrespekten. Vi må snakke til barna og fortelle dem hva vi syns de bør gjøre, og noen ganger må vi bare bestemme hva som er lov. Hvis ikke den voksne følger med på barnas aktivitet, kan det føre til at barnet skader seg. Barnet må oppleve trygghet og omsorg i grensene sånn at det stoler på den voksne.
Egen vilje
Barn utvikler tidlig egen vilje, og noen ganger VIL barnet bare fordi det VIL - eller IKKE VIL. "Jeg vil ikke kle på meg." eller "Jeg vil ha sjoko på brødskiva."
Dette er et eksempel som viser at barnet vil, men den voksne vet at barnet må, eller at det ikke er bra for barnet. Barn kan legge seg ned og hyle og skrike helt til de ikke lenger vet hva de vil. I slike tilfeller er det viktig at du som voksen møter barnet på en tydelig og bestemt måte med respekt for det barnet VIL.
Den voksne må gi barnet mulighet til å forstå hva det kan og ikke kan.
Eksempel:
En mor kommer inn i barnehagen og er fortvilt. Hennes gutt - Martin - på tre år sitter i bilen og VIL IKKE i barnehagen. Mor har det travelt og må på jobb, og hun syns dette er svært vanskelig. Martin trives godt i barnehagen, men denne dagen er han ekstra trøtt, og VIL bare IKKE i barnehagen. Mor trenger hjelp, og Mia - en av de voksne i barnehagen - blir med ut til bilen. Mia prøver å snakke med Martin, men skjønner fort at det ikke nytter. Hun sier: "Hei Martin", men Martin snur seg bare bort og gråter enda høyere. Etter noen flere forsøk, og med støtte fra mor, må Mia til slutt løfte Martin ut av bilen. Mor klapper Marin på hodet og sier: " Jeg må dra på jobb nå, og du må ha en fin dag. Husk at jeg er glad i deg!" Mia går inn i barnehagen med en hylende Martin. Hun setter seg ned på en stol med Martin på fanget og sier: "Martin, hør på meg. Det er helt i orden at du gråter. Jeg skjønner at du er lei deg. Mamma måtte gå på jobb, og da må du være her sammen med oss i barnehagen. Hvis du vil gråte og være lei deg i dag, er det helt ok. Jeg sitter her sammen med deg til du ikke syns det er så leit lenger". Mia kjenner at Martin begynner å slappe av i fanget hennes. Gråten blir stillere, og etter noen minutter vil Martin ned og se om det har kommet noen kompiser han kan leke med.
Dette er et eksempel på en voksen som anerkjenner de følelsene som barnet har, men setter grenser i forhold til viljen. Barnet kan ikke bestemme om mor skal på jobb eller ikke, men det kan bestemme og med hjelp ta kontroll over egne følelser. Barn protesterer for å markere at de er selvstendige individ som trenger å ta selvstendige valg. Skal vi prøve å forstå Martin, kan hans oppførsel være et uttrykk for å si ifra om hvordan han har det. Han vil bli sett og ha oppmerksomhet, omsorg og litt ekstra trøst.
Grensesetting
- Barn tester grenser i alle aldre. Det er vi voksne som må bestemme hva barnet får lov til og ikke
- Barn trenger trygge omgivelser slik at de kan få testet ut grenser og lære seg sosiale spilleregler
- Når vi skal sette grenser for barna er det viktig at alle som er rundt barnet vet hva reglene er
- Dette er viktig for deg som fagarbeider å trene på
Utfordringer til deg
- Hva gjør du når et barn VIL, mens du mener at det ikke er så lurt å følge barnets vilje?
- Hvorfor er det viktig å møte barns vilje på en anerkjennende måte?