Hopp til innhold

Fagstoff

Tiltak ved feber

Feber i seg selv er ikke en sykdom, men det er et symptom på sykdom eller skade. Ved høy feber eller redusert allmenntilstand er det viktig å finne grunnen til at kroppstemperaturen er forhøyet. Tiltakene ved feber avhenger av hva som er årsaken.
Sovende baby med digitalt febertermometer i forgrunnen. Termometeret viser 38 grader. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Ro og hvile

Pasienten bør selv få bestemme aktivitetsnivået. Feber gjør pasienten slapp og sliten. Søvn og hvile er også viktig for kroppens immunforsvar.

Personlig hygiene

Ved feber er gjerne allmenntilstanden nedsatt, og pasienten kan derfor trenge hjelp til personlig hygiene. For å gi pasienten en følelse av velvære er det viktig med hyppig kroppsvask, tann- og munnstell og skift av sengetøy.

Næringstett kost

En pasient med feber har gjerne liten appetitt. Det er da viktig at det pasienten får i seg av mat, inneholder mye næring. Eksempler på næringstett kost er frukt-smoothie, ostebiter, nøtter, frukt og avokado. Maten bør være delikat.

Drikke

Pasienten bør ha tilgang til rikelig med drikke fordi kroppen taper ekstra væske når kroppstemperaturen øker. 30 ml væske per kilo kroppsvekt i døgnet regnes som rikelig med drikke. Drikke bør være avkjølt og frisk til enhver tid.

For at pasienten skal få i seg både sukker og salt, anbefales en blanding av mineralvann fra naturlige kilder med salt som binder væske til kroppen, og søt eplemost som gir energi. Pasienten tilfører også væske til kroppen gjennom å suge på isbiter eller spise fruktis.

Avkjøling

Ved feber bør påkledningen være lett (uten at pasienten fryser), og romtemperaturen bør være sval (15–17 grader). Dyna kan gjerne byttes ut med et lettere teppe eller et laken.

Det er imidlertid viktig at pasienten ikke fryser, for da begynner kroppen å produsere mer varme. Noen pasienter synes det er godt med kalde omslag på panna.

Kontrollmåling av temperaturen

Det er viktig å kontrollmåle temperaturen og dokumentere verdiene i journalen til pasienten. Når pasienten har feber, anbefales det minst to kontrollmålinger per døgn, og feberen bør måles til samme tid på døgnet. Kroppstemperaturen kan måles på ulike måter.

Medikamentell behandling

Dersom pasienten er svært plaget av feberen, kan legen forordne febernedsettende medikamenter. Pasienten blir ikke raskere frisk ved bruk av medikamenter, så bruk av febernedsettende midler er ikke behandling, men et tiltak for å lindre symptomer og plager.

Immunsystemet arbeider mest effektivt ved en kroppstemperatur på mellom 38 og 39 grader, og det er derfor ikke hensiktsmessig å ta febernedsettende legemidler hvis pasienten ikke er plaget med smerter, har kraftig nedsatt allmenntilstand eller underliggende sykdom hvor feberen kan medføre forverring. Det er også en risiko for at febernedsettende medikamenter kan maskere (skjule) andre symptomer på alvorlig sykdom.

Som helsefagarbeider skal du ikke gi noen form for medikamenter uten å ha gjennomført kurs i legemiddelhåndtering og fått delegert tillatelse til å dele ut legemidler fra lederen av virksomheten. Dersom du gir medikamenter, er det din oppgave å observere virkning og eventuelle bivirkninger av legemidler.

Utfordringer til deg

  1. Lag en liste med ulike metoder du kjenner til for måling av kroppstemperatur.
  2. Hvilke(n) metode(r) brukes på praksisstedet ditt?
  3. Diskuter fordelene og ulempene med de ulike metodene for temperaturmåling med en medelev. Bruk eksempler til å begrunne svarene deres.
CC BY-SASkrevet av Birgit Flaten og Vigdis Haugan.
Sist faglig oppdatert 25.02.2021

Læringsressurser

Sykepleie for helsefagarbeideren