Hopp til innhold

Fagstoff

Sykepleie ved hoftebrudd

Hvert år blir cirka 9000 personer i Norge rammet av hoftebrudd. Det skjer altså et hoftebrudd omtrent hver time i snitt. Sju av ti hoftebrudd rammer kvinner. Risikoen for brudd øker kraftig etter fylte 70 år.
Helsefagarbeider på tur med pasient med rullator. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hoftebrudd er fellesbetegnelse på brudd i selve lårhalsen og brudd i området ved den lille og store lårbeinsknute. Disse to bruddtypene forekommer omtrent like hyppig. Beinskjørhet (osteoporose) er en medvirkende faktor ved de fleste hoftebrudd hos eldre.

Behandling

Behandlinga skjer ved operasjonen med mål om å stabilisere bruddet slik at pasienten umiddelbart kan komme opp og belaste beinet, enten delvis eller helt. På grunn av komplikasjoner ved immobilitet kan langvarig sengeleie føre til en så stor grad av sykelighet at eldre mennesker ikke tåler påkjenninga. Særlig høy er risikoen for blodpropp.

Forflytning

Forflytning står sentralt i pleie av pasienter etter operasjon på grunn av hoftebrudd. Forflytningsteknikken handler om å utnytte pasientens ressurser gjennom å bruke kroppens naturlige bevegelsesmønster.

I tillegg er det viktig å veilede pasienten i å snu seg i senga uten å forverre skaden. Det er spesielt viktig at vi informerer pasienten om ikke å ha beina i kryss. For å unngå dette kan man legge en pute mellom beina. Når pasientene ligger i senga, skal de alltid ha ei pute under det opererte beinet for å unngå trykk mot bruddstedet.

Ernæring

Etter hoftebrudd og operasjon er det viktig at pasienten får i seg rikelig med proteinrik mat og drikke for at bruddet og operasjonssåret skal gro. Samtidig er det ikke uvanlig å ha mindre matlyst. Derfor må maten være ekstra nærings- og proteinrik, slik som egg, kjøtt, fisk og melkeprodukter.

Aktivitet

Aktivitet er viktig med tanke på matlyst og å opprettholde kroppsfunksjonene og allmenntilstanden. Opptreninga bør derfor starte så fort som mulig etter operasjonen. Pasienten kan belaste beinet fullt, så framt ikke lege har gitt beskjed om noe annet. Dagliglivets aktiviteter som toalettbesøk, sitte oppe til måltider og personlig hygiene er også trening. Derfor er det viktig at pasienten i all hovedsak ivaretar dette selv.

Observasjoner

I situasjoner der pasienten plutselig får symptomer på lungebetennelse, urinveisinfeksjon, forstoppelse, akutt forvirring (delir) eller trykksår, skal lege eller legevakt kontaktes. Dette gjelder også ved økt smerte fra operasjonsområdet, feber, puss eller siv fra operasjonssåret.

Utfordringer til deg

  1. Hvorfor øker risikoen for hoftebrudd kraftig etter fylte 70 år?

  2. Hele 70 prosent av de som opplever hoftebrudd, er kvinner. Hva kan være årsaken til denne skjevfordelinga mellom menn og kvinner?

  3. Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder hoftebrudd. Hva tror du kan være årsakene til det?

Kilder

Oslo Universitetssykehus. (u.å.). Hoftebrudd, eldre, tidlig rehabilitering og fysioterapi. eHåndbok. Hentet 3. januar 2022 fra https://ehandboken.ous-hf.no/document/105287#23

Vestre Viken HF. (2021, 26. august). Hoftebrudd. https://vestreviken.no/behandlinger/hoftebrudd

Helsedirektoratet. (2021, 2. desember). Hoftebrudd operert innen henholdsvis 24 timer og 48 timer. Hentet 2. januar 2022 fra https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/behandling-av-sykdom-og-overlevelse/hoftebrudd-operert-innen-henholdsvis-24-timer-og-48-timer

St. Olavs Hospital. (2016, september). Pasientguide: Hoftebrudd. https://stolav.no/Documents/Ort%20rev%20hud/Pasientguide%20hoftebrudd%20sept%202016.pdf

Madsen, J. E. & Randsborg, P.-H. (2018, 25. juni). Hoftebrudd. I Store medisinske leksikon. https://sml.snl.no/hoftebrudd

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Odd Ragnar Myhr.
Sist faglig oppdatert 21.04.2022

Læringsressurser

Muskel- og skjelettplager