I tillegg til de mest brukte skriftgruppene, antikva og grotesk, som du ble kjent med på Vg1, finnes kategoriene egyptienne, skriveskrifter og gotisk. I tillegg kommer «fantasiskrifter» eller diverse-skrifter, som er en samlebetegnelse på fonter det ikke er så lett å plassere i bestemte kategorier.
Hvordan beskrive skrift?
Du kommer langt dersom du vet hva som kjennetegner de ulike skriftgruppene, men det kan være greit å vite at mange av disse har mer detaljerte underkategorier.
For eksempel deles antikvaskriftene inn i gammelantikva, overgangsform og nyantikva. Groteske fonter kan omtales som humanistiske eller geometriske.
Enkelte fonter har trekk fra flere skriftgrupper og kan derfor være vanskelige å plassere nøyaktig. Du kommer uansett langt ved å kunne forklare hvordan skriften ser ut, og hvilke egenskaper den har.
Form
I tillegg til navnet på skriftgruppene kan du bruke begreper som også beskriver former:
- høy eller lav, bred eller smal
- tynn eller fet
- kursiv (skråstilt) eller rett
- geometrisk eller organisk.
Høyde, lengde og avstand
Du bør også kjenne til en del andre ord og uttrykk som brukes bare om typografi:
- Versalhøyde: høyden på versalene, de store bokstavene
- X-høyde: høyden på minusklene, de små bokstavene – i forhold til versalhøyden
- Grunnlinje: linjen bokstavene hviler på, som linjene i en skrivebok
- Linjeavstand: avstanden mellom grunnlinjene, sier noe om hvor mye luft det er mellom linjene
- Underlengde: den delen av skriften som stikker ned under grunnlinjen
- Overlengde: den delen av skriften som stikker opp over x-høyden