Overvintring av enga
God overvintring handler først og fremst om at plantene oppnår god herding, og det er også nært knyttet til de klimatiske forholdene. Mye er også relatert til måten vi driver på. Det er viktig å gjøre det riktige, slik at plantene får avsluttet veksten i tide. Plantene fyller opp lagerorganene med sukker, slik at de er rustet til å møte en lang og hard vinter.
God herding av plantene
Herdinga styres av daglengden og temperaturen. Hvordan vi driver gården, kan også påvirke herdinga. Herdinga styres av
sortsvalg
hvordan enga høstes
beiting
gjødsling
Det er viktig at sukkerreservene bygges opp i lagerorganene til planta før herding.
Biologiske skader
Soppskader
Soppskader hører til de biotiske skadene. Biotiske skader vil si skader som skyldes levende organismer. Dårlig herda planter kombinert med snødekke over lang tid gir grobunn for ulike sopper som tar knekken på plantene i enga. Snø på mark uten tele forsterker problemet.
Ulike sopparter som gir skade, er
stor grasknollsopp
grastrådkøllesopp
snømugg
Tiltak mot biologiske skader
Klimaet er det vanskelig å få gjort noe med, men til en viss grad kan vi avhjelpe noe ved å
velge riktig art og sort (sørlige eller nordlige sorter)
fjerne uslått gjenvekst (plantemateriale er grobunn for sopp)
strø åte på snøen (mørk kalk på snøen for å framskynde avsmeltinga)
Velg den frøblandinga som er tilpasset klimaet i området du sår i, til den bruken den er ment for, og fra den leverandøren du foretrekker.
Fysiske skader
Ustabilt vintervær med veksling mellom frost og mildvær er ei påkjenning for plantene. Når enga eller deler av enga dør i løpet av vinteren av fysiske skader, er årsaken ofte sammensatt og summen av flere uheldige faktorer.
Vann og isdekke kan føre til at plantene kveles. Gassutveksling ( og ) mellom planter og luft er viktig i fotosyntese og respirasjon, og is som blir liggende i dolper og hull over tid, hindrer denne gassutvekslinga.
Frost kan føre til frostsprenging av planteceller.
Oppfrysing kan føre til at røtter rives av. Dette er verst i siltjord.
Varmt vær kan fører til vekst på frossen jord, og plantene kan tørke ut fordi de ikke får tilgang til vann.
Faktorer som kan føre til disse fysiske vinterskadene, er
relativ høy temperatur om høsten, mye regn og lite sol
sterk teledannelse med barfrost
ustabil vinter med veksling mellom mildvær og frost
barfrost og tørke etter is-smelting på våren
stående vann på jordet (svanker, kjørespor, tett undergrunnsjord forårsaka av pakking)
Tiltak mot fysiske vinterskader
Kort vekstperiode gir plantene liten tid til å reparere skader etter uheldige forhold ved drifta. Tiltak mot fysiske vinterskader kan være
god drenering med avskjæring
profilering/terrengforming
vannavløp gjennom vinteren
Bedre driftsopplegg og drift av eng er også tiltak mot fysiske vinterskader.
Tidlig slått og hyppige høstinger er uheldig, spesielt for timotei.
Tidspunktet fra siste høsting/avbeiting er viktig – må ha tid til vekstavslutning/herding.
Stubbehøyden bør være minst 10 cm ved siste høsting.
Husk balansert gjødsling, spesielt for nitrogen – ikke stimuler vekst utover høsten.
Det er viktig at det er tilstrekkelig med andre næringsstoffer (P, Ca og K).
Reparere eller fornye?
Er skadene store, må vi raskt vurdere hvordan vi best kan skaffe fôr til sommeren og til neste års vinterrasjon. Aktuelle tiltak kan være
tidlig start med reparasjon/såing i flekker
full fornying av enga med eller uten dekkvekst
dyrking av grønnfôr
Grønnfôrvekster kan være viktige i et skadeår. Her er flere typer blandinger å velge mellom. Disse gir høyt avlingspotensial, forutsatt god jordkultur og dyrkingsteknikk, og de kan dyrkes uten behov for ekstra utstyr.
