Fagstoff

Hva er forskjellen på en ytring og en tekst?

Publisert: 15.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Fengselsmurer

Vi  har sett på begrepene tekst og ytring. Her skal vi se på dette tekstvitenskapelig. Tekster blir skapt gjennom ytringer, men hva er forskjellen på en tekst og en ytring?

 

For å avklare forholdet mellom tekst og ytring skal vi trekke inn to begreper fra diskursanalysenSituasjonskontekst og Kulturkontekst. Ved hjelp av disse kan vi skille mellom to typer ytringer og slik avklare hva en tekst er.

Den første typen er ytringer som alltid tilhører en situasjon og dermed inngår i en situasjonskontekst. Tekstmeldingene du skriver i løpet av en dag, inngår i ulike kommunikasjonssituasjoner. Dersom de skal forstås, må de leses i en bestemt situasjonskontekst.

  • Hvorfor ble de til?
  • Hva var situasjonen som gjorde at du måtte skrive akkurat den tekstmeldingen?
  • Og hvorfor skrev du akkurat slik du gjorde?

Slik vil en enkelt tekstmelding være en ytring som bare skjer én gang i akkurat den bestemte situasjonen.

Den andre typen er ytringer som forutsetter både en situasjonskontekst og en kulturkontekst for at vi skal kunne forstå dem. Da må vi forstå ytringen både i forhold til situasjonen den ble til i, men også i forhold til kulturen den eksisterer i, og hva slags tekst vi har med å gjøre. Er det et blogginnlegg, et dikt eller en artikkel? Ytringer som forutsetter både en situasjonskontekst og en kulturkontekst er tekster. Da kan vi studere den historiske og kulturelle sammenhengen ytringen har blitt til i1:43.

En god huskeregel er at alle tekster er ytringer, men ikke alle ytringer er tekster, slik professor Kjell Lars Berge sier det. Han forklarer tekstbegrepet slik:

 

Kjell Aukrust, Ivo Caprino og bilen FlåklypaDukkefilmen Flåklypa Grand Prix(1975) ble laget etter et samarbeid mellom dukkeskaperen Ivo Caprino og forfatteren og kunstneren Kjell Aukrust. Filmen gjorde suksess og har blitt en del av norsk kultur.  BollywoodstjernerBollywoodstjerner. Bollywoodfilmer har ulik teksverdi i India og i Vesten 

 

Filmplakat Gazas tårerFilmplakat Gazas tårer av Vibeke Løkkeberg. Filmen ble sett på som propaganda av enkelte.  

”Tekster er ytringer som deltakerne i en viss kultur gir en spesielt avgrenset status eller verdi, der det i kulturen er utviklet tekstnormer som avgjør hvilke ytringer som gis tekstverdi, og hvordan slike tekster ordnes” (Berge2:236.

I forklaringen ovenfor skal vi merke oss begrepene tekstnormer og tekstverdi. Vi kan definere en tekstnorm slik:

”En tekstnorm er en kulturelt betinget føring på hvordan en tekst skal skrives i en gitt sammenheng. Enhver diskurs inneholder derfor et sett med tekstnormer”3:23.

Tekstnormene gir oss føringer for hvordan vi kan utarbeide tekster i bestemte kontekster. Slik vil tekstnormene danne sjangre. Skal du skrive en artikkel, er det forventet at du skriver saklig om emnet og benytter en åpen argumentasjon. Videre blir det forventet at teksten har en tydelig struktur og at språket er korrekt.

Tekstverdi kan vi kalle tekstens status. Det vil si den rollen den enkelte tekst har i samfunnet og i den kulturen den er skapt i. Dette betyr at tekster er kulturavhengige. Hva som er en tekst i én kultur, trenger ikke å regnes som tekst i en annen kultur. Synet vårt på teksters verdi kan også endre seg.

Bollywood-filmer har generelt hatt lav status i Vesten. Vi ser disse filmene med våre vestlige briller og forstår ikke de sjangernormene som ligger til grunn for denne filmsjangeren. I India vil dette fortone seg helt annerledes, der Bollywood-filmene har en annen tekstverdi og en helt annen status.

Betrakter vi klær som tekst, kan vi også skille mellom ytring og tekst. Tar du på deg en bunad, er det knyttet bestemte normer og krav til denne klesdrakten. Bunad som klesdrakt kan vi kalle en tekst. Klærne du går med til daglig blir å regne som en ytring. Det er ikke knyttet bestemte normer og krav til disse, og du kan stort sett kle deg i det du selv ønsker. Men dersom din og andre unges hverdagsmote gjøres til gjenstand for et større prosjekt, for eksempel ”Ungdomsmote 2012”, kan klesdrakten din betraktes som en tekst.

Palestinaskjerf har blitt et moteplagg, og mange tenker ikke over hva det symboliserer. Det er et verdiladet plagg som kan vekke reaksjoner i enkelte kontekster. I juni 2010 valgte enkelte Stortingspolitikere å ta på seg dette skjerfet for å markere sin støtte til sivilbefolkningen i Palestina etter Israels angrep på en humanitær konvoi som var på vei til Gaza. Det å ta på seg et palestinaskjerf er  da her å betrakte som en ytring. Ap-politiker Hadia Tajik (som ble kulturminister i 2012) var blant dem som valgte å stille med palestinaskjerf på Stortingets talerstol. Dette vakte reaksjoner. Se klippet

Palestinaskjerf på Stortinget 

  • Kan du tenke deg andre klesplagg som kan sees på som en ytring? 
  • Tenker du over hva klærne dine uttrykker?

Klær og kommunikasjonKlær og kommunikasjon  

Oppgave

Du finner oppgaver til denne artikkelen her Ytring eller tekst?

Relatert innhold

Dekker delvis

Generelt