Fagstoff

Lover og regler som styrer planlegging i barnehager, skole og SFO

Planer

Det finnes en rekke lover og regler for barnehage, skole og SFO som definerer rammebetingelsene for planleggingen. Det er viktig å sette seg godt inn i disse før du starter planleggingsprosessen.

bildet viser en jente som titter fram mellom to sprinklerBarnehagebar

 

 

bildet viser en jente som kaster seg i armene på en guttPå skolen

Barnehage

De viktigste bestemmelsene og regelverk som angår barnehager, finner vi i barnehageloven og rammeplanen for barnehagene.

Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven som beskriver mer detaljert hva barnehagen skal inneholde og hvilket ansvar personalet har. Den skal brukes av alle barnehager uansett driftsform.

 

God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområder.

 

Planlegging av barnehagens fysiske utforming, organisering, innhold og prosesser må gjøres med utgangspunkt i barnehagens overordnede mål, som er gitt i barnehageloven og utdypet i rammeplanen.

Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i grupper, på observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering, og i tillegg på samtaler med barn og foreldre.

 

Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Den enkelte barnehage avgjør i hvilken grad det i tillegg bør utformes planer for kortere perioder. Barnehagen kan også ha behov for en langtidsplan for å sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet.

 

Også organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling for personalet må ses i et lengre perspektiv. Barnehagens planer bør ses i sammenheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren og av barns oppvekstmiljø.

 

Skole

Det viktigste lovverket som danner grunnlaget for planlegging av all virksomhet i skolen, er lov om grunnskolen og videregående opplæring av 1998 (opplæringsloven). Dette lovverket definerer skolens formål, virksomhet og grunnleggende prinsipper, som for eksempel prinsippet om likeverdig og tilpasset opplæring for alle i en inkluderende fellesskole.

 

Gjennom innføring av Kunnskapsløftet i norsk grunnskole har alle klassetrinn nye læreplaner med klare kompetansemål. Kommunene finansierer grunnskolen og har stor frihet med hensyn til organisering og planlegging av opplæringen.

 

Ved Reform 97 vedtok Stortinget å senke skolestarten til seks år, og det ble også vedtatt at grunnskoleløpet skal være ti år. Da ble det innført en ny nasjonal tiårig læreplan. Læreplanverket for grunnskolen omfatter følgende deler:

1. Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring – generell del. Dette dokumentet angir mål som opplæringen på alle tre utdanningsområdene skal sikte mot.

2. Læreplan for grunnskolen – innledning til læreplaner for fag. Dette dokumentet angir prinsipper og retningslinjer for grunnskolens oppbygning, organisering og innhold.

3. Læreplaner for fag.

 

Skolefritidsordning (SFO)

Skolefritidsordningene er lovfestet i opplæringsloven og ble innført i Reform 97. Opplæringsloven sier at skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna.

 

Skolefritidsordningen skal gi barna omsorg og tilsyn. SFO er et frivillig, kommunalt tilbud om barnepass for elever på første til fjerde årstrinn i barneskolen i Norge.

 

Barn med spesielle behov har plass fram til sjuende klasse. Hver kommune har sin egen skolefritidsordning. Det vil si at det er kommunene som er ansvarlige for å gi rammene for innhold, organisering og planlegging av virksomheten i SFO.

 

Alle skolefritidsordningene skal ha vedtekter som definerer eierforhold, opptaksmyndighet, opptakskriterium, foreldrebetaling, leke- og oppholdsareal, oppholdstid og bemanning. Innenfor disse rammene er det opp til SFO å planlegge sin virksomhet og sine aktiviteter.