Fagstoff

Funksjonalismen

Publisert: 20.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Illustrasjon av byggingen av Eiffeltårnet i 1888Illustrasjon av byggingen av Eiffeltårnet i 1888 

På mange måter er funksjonalismen mer et program for god design enn en klart definert stilart. Den skulle være et idégrunnlag arkitekter og designere kunne bruke til å lage ting som skulle dekke behovene til vanlige mennesker. La oss ta utgangspunkt i Eiffeltårnet, som ble bygget til verdensutstillingen i Paris så tidlig som i 1889. For samtida var dette himmelstrebende byggverket med de nakne jernbjelkene et mirakel av ingeniørkunst. Jernet var blitt billigere, og kombinert med oppfinnelsen av armert betong kunne en nå bygge store haller med flatt tak, støttet opp bare med tynne jernsøyler.

Moderne arkitektur

Den østerrikske arkitekten Otto Wagner, som hadde tegnet hus i jugend-stil, utgav i 1896 ei bok han kalte ”Moderne arkitektur”, der han skrev: ”Nye menneskelige oppgaver og synspunkter krever en forandring eller nyordning av de eksisterende stiler”. Og han tegnet 1909-12 en boligblokk i Neustiftgasse 40 i Wien etter det han mente skulle være de nye prinsipper – funksjonalismen.

Av andre sentrale arkitekter som fremmet den nye stilarten, må nevnes tyskamerikaneren Ludwig Mies van der Rohe, sveitseren Charles-Edouard Jeanneret, bedre kjent under kunsternavnet Le Corbusier, og finnen Hugo Alvar Henrik Aalto. De var alle tre født i siste halvdel av 1880-tallet, og hadde sine mest formende år etter første verdenskrig.  Van der Rohe satte seg som mål å skape en ny stil som skulle innvarsle en ny tid, liksom gotikken gjorde i middelalderen. Allerede i 1921 tegnet han et oppsiktsvekkende forslag til en skyskraper bygget bare i glass. I 1937 måtte han på grunn av de politiske forhold i hjemlandet emigrere til USA, hvor han tegnet en rekke høyhus i den nye stil, blant disse blir Seagram-bygningen i New York fra 1957 ansett som et høydepunkt i moderne høyhusarkitektur. Van der Rohe kalte selv den nye stilen for internasjonal stil. Han skal være den første som formulerte slagordet less is more (mindre er mer).

Le Corbusier

Le Corbusier gikk tilbake til renessansen for å få proporsjonene i det han gjorde til å bli riktige. Han baserte seg på det gylne snitt, og formulerte fem punkter for design av hus: 1) Le Corbusier er en av 1900-tallets mest innflytelsesrike arkitekter og en av funksjonalismens største pionerer.Le Corbusier er en av 1900-tallets mest innflytelsesrike arkitekter og en av funksjonalismens største pionerer.Bruk av stolper av armert betong sammen med gulv av samme materiale, slik at hagen kunne fortsette under huset; 2) Bruk av takterrasser for å minske arealet huset opptok; 3)Bruk av en åpen løsning for å ha muligheten til fleksibel innredning og at man slapp å bruke plass på innvendige vegger, 4) Bruk av horisontale vinduer for å få en jevnere fordeling av lys og 5) Bruk av den slette fasaden som mest funksjonell og estetisk. Le Corbusier ønsket en kraftig forenkling av boligens innredning, og han har designet en rekke spennende møbler. Hans liggestol er blitt en klassiker. Vegger ble fjernet der de ikke var absolutt nødvendige, eller de var flyttbare. Fra 1930 interesserte han seg særlig for byplanlegging. Han var overbevist om at arkitektur i det 20. århundre ikke ville handle om den enkelte bygning, men om hvordan byen som helhet var organisert.

Alvar Alto

Alvar Alto ble tidlig kjent som en funksjonalist som etterstrebet enkle, geometriske, vakre og samtidig velfungerende bygninger. Typisk for Altos arkitektur er at han tar tak i DILL restaurant på Reykjavik designet av finske Alvar Alto.DILL restaurant på Reykjavik designet av finske Alvar Alto.funksjonalismens rene linjer og bryter dem opp i organiske buer. Blant hans mest kjente verk er Finlandiahuset i Helsingfors, noen studentboliger ved Massachusetts Institute of Technology, et kunstmuseum i Shiraz i Iran og boligområder i Seinäjoki og Zürich. Sammen med kona Aino Alto arbeidet han også med glassdesign. Et av de mest kjente eksemplene er den såkalte Aalto-vasen, men det finske glassbruket Iittala har produsert en lang rekke glass designet av Aino og Alvar Alto. Alvar Alto har også gjort seg bemerket som møbeldesigner. Særlig er det mange stoler som lever videre etter ham i designhistorien. Det var tre- og firbente krakker, stoler og lenestoler.

Bauhaus

Alle disse arkitektene og formgiverne bygget på erfaringene fra Bauhaus-skolen i Tyskland, som ble grunnlagt i 1919 av arkitekten Walter Gropius. Skolen var en videreføring av Henry van de Veldes kunsthåndverksskole i Weimar, og forsøkte å bygge bru mellom ”kunst” og I stuen fra Frogner kan man se stoler designet av Marcel Breuer.I stuen fra Frogner kan man se stoler designet av Marcel Breuer.”håndverk”. En av lærerne på Bauhaus-skolen het Johannes Itten, mest kjent for sin fargeteori, men også en nybrottsmann innen kunstpedagogikk. Han utfordret nemlig elevene til å arbeide helt fritt med form, farge og materialbruk. Et kjent eksempel på et designmøbel fra Bauhaus-skolen er Marcel Breuers stålrørsstol ”Wassily” fra 1925. Skolen ble stengt av nazistene i 1933, og mange lærere og elever flyttet da til USA. En annen bevegelse som inspirerte funksjonalismen var De Stijl-gruppen i Nederland med Gerrit Rietveld som sin førende representant. De rendyrket abstraksjon og universalitet gjennom reduksjon av uttrykket utelukkende til form og farge. Deres visuelle komposisjoner ble forenklet ned til horisontale og vertikale retninger, og de brukte bare primærfargene rødt, blått og gult sammen med svart og hvitt. De Stijl påvirket ikke bare maleriet, men også den internasjonale stilen i arkitekturen, interiørdesign og mote.

Funksjonalismen i Norge

Et av de første funksjonalistiske byggene i Norden var Skansen restaurant ved Akershus festning i Oslo. Det ble tegnet av Lars Thalian Backer i 1926, og revet med riksantikvaren som pådriver (!) i 1970. Backer tegnet også Ekebergrestauranten fra 1929, som etter omfattende restaurering ble gjenåpnet i 2005. Bygget var da blitt fredet i 2002. Ellers stod de to badeanleggene, Ingierstrand Bad på østsida av fjorden, tegnet av Ole Lind Schistad og Eyvind Moestue, og Hvalstrand Bad på vestsida, tegnet av André Peters, begge ferdige i 1934. I Bergen er forretningsgården til AS Sundt & Co på Torvalmenningen som det første funkisbygg som ble fredet, i 1988. Betegnelsen funkis, som ofte benyttes om bygninger med en funksjonalistisk arkitektur, er et lånord fra svensk. I Trondheim er Telegrafbygningen fra 1940 et typisk funkisbygg tegnet av Peter Daniel Hofflund.

Ekebergrestauranten er tegnet av Backer, og er en bygning i funkis stil.Ekebergrestauranten er tegnet av Backer, og er en bygning i funkis stil. 

Industridesign

Vi har i denne presentasjonen av funksjonalismen lagt hovedvekten på arkitektur og møbeldesign, men det er åpenbart at den troen på en ny industriell tidsalder som preget Ostehøvel fra Bjørklunds Ostehøvelfabrikk. Norsk oppfinnelse og industridesign.Ostehøvel fra Bjørklunds Ostehøvelfabrikk. Norsk oppfinnelse og industridesign.funksjonalistene også la grunnlaget for det som vi i dag kaller industridesign, som går ut på å planlegge og tegne produkter for industriell produksjon. Å være industridesigner er i dag et yrke du kan utdanne deg til ved flere høgskoler. Profesjonen deles gjerne inn i tre spesialområder: produktdesign, som går ut på å formgi industrielt framstilte produkter; transportdesign, som går ut på å formgi produkter og systemer som skal frakte mennesker og gods og offentlig design, som går ut på å formgi produkter og systemer som er en del av et offentlig ute- eller innemiljø.

Klær og mote

Herremoten endret seg noe på 1920- og 30-tallet. Redingoten og diplomatfrakken var for lengst gått av moten. Jakkedressen var nærmest enerådende til hverdags, sjakett kunne brukes til pent formiddagsantrekk og smoking til selskap og livkjole til galla. Og vi snakker nå naturligvis om motebildet for de høyere sosiale lag i samfunnet. Den høye, stive skjortesnippen ble avløst av en lav, bløt snipp. Til dagligantrekket hørte små, lyse gamasjer. En virkelig herre pyntet seg gjerne med en velpleiet bart. Det oppstod sports- og fritidsantrekk som både kunne brukes av damer og herrer.