Fagstoff

Historisme

Publisert: 20.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Ole Bull sin villa på Lysøen, sveitserstil.Ole Bull sin villa på Lysøen, sveitserstil.


I sin samtid ble siste halvdel av 1800-tallet karakterisert som stilforvirringens tid. En rekke stilarter opptrådte ved siden av hverandre, men felles for dem var det at de på en eller annen måte forsøkte å etterlikne eldre forbilder. Vi fikk nygotikk, nyrenessanse, nyklassisime, nybarokk, osv. For riktig tydelig å markere at det ikke er den opprinnelige stilarten det dreier seg om, bruker noen forstavelse ”pseudo” om disse etterlikningene. Og det er derfor historismen brukes som en fellesbetegnelse på epoken. Arkitekter, møbeldesignere og moteskapere grep tilbake i historien og lot seg inspirere av eldre stilarter snarere enn å kopiere dem slavisk.

Historismens "nystiler"

Historismen 1850 – 1900 tok opp i seg flere ”nystiler” og impulser fra store deler av verden, blant annet fra Arabia og Orienten. Denne innflytelsen viser seg i europeiske produkter fra denne tida. Dette var for øvrig på den tid Kunstindustrimuseet i Oslo ble etablert som et av de første i sitt slag i Europa, i 1876.

Innen arkitekturen ble det oppført mange bygninger som vi fortsatt kan studere fra denne perioden. Over hele den vestlige verden ble det bygd nygotiske kirker. Til og med de første skyskraperne i Chicago og New York hadde nygotiske trekk. Reiser vi til Oslo, finner vi mange symbolbygg oppført i siste halvdel av 1800-tallet: Universitetsbygningene i Oslo sentrum, tegnet av Christian Heinrich Grosch, stod ferdige i nyklassisk stil i 1852. Det samme året var lystslottet Oscarshall på Bygdøy, tegnet av Johan Henrik Nebelong i nygotisk stil, oppført. Fasaden på den gamle Østbanestasjonen (i dag Oslo sentralbanestasjon), bygget i 1854 og tegnet av Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno, er rikt utstyrt i nyrenessansestil. Et annet nyrenessansebygg i Oslo er Nasjonalgalleriet, tegnet av H.E. og Adolf Schirmer. Stortingsbygningen, tegnet av Emil Victor Langlet, ble innviet i 1866, og blandet flere av stilene.

Sveitserstilen i Norge

Gloppen Hotell. Den historiske delen er laget i Sveitserstil.Gloppen Hotell. Den historiske delen er laget i Sveitserstil.En stilart som var dominerende i nordisk trearkitektur i perioden var den såkalte sveitserstilen. Den er preget av framspringende verandaer, vidløftige gavlkonstruksjoner og utstikkende takflater. Stilarten framhever selve byggematerialet og treets egenskaper, ofte som listverk og detaljert dekor med løvsagutskjæringer. Sveitserstilens dekorative elementer ble til å begynne med framstilt rent håndverksmessig, men fra omkring 1860 kunne dampsager og høvlerier levere pløyd og profilert panel i standard dimensjoner, og trelastbedriftene kunne produsere bygningsdeler med innfløkt dekor. I Norge ble det på slutten av perioden etablert tre fabrikker som produserte ferdighus i sveitserstil som katalogvarer.

Dragestilen

Særlig siste halvdel av 1800-tallet preges i Norge av en sterk nasjonalromantikk.  Maleren J.C. Dahl stiftet Fortidsminneforeningen, og det ble stor interesse for å ta vare på gammel kultur og byggestil. Restaureringsarbeidene av Nidarosdomen ble igangsatt. Og mange stavkirker ble restaurert. Dette skapte grunnlaget for en norsk variant av jugendstilen, nemlig dragestilen. To av de mest typiske eksemplene finner vi i Oslo, Holmenkollen turisthotell, bygd i 1889 og Frognerseteren restaurant, bygd i 1890, begge tegnet av Holm Munthe, som stod fram som den ledende representant for dragestilen. Disse bygningene er oppført i tre, men også i Henrik Bulls regjeringsbygning fra 1904 i massiv stein, finner vi tydelige dragestilsornamenter. Det var på denne tida Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet ble gravd ut, og dragestilen er tydelig inspirert av dyrehoder og slyngornamentikk fra disse arkeologiske gravfunnene.

Glass og porselen

Norges eneste porselensfabrikk ble grunnlagt i Porsgrunn i 1885. Håndmaling av stråmønster på keramikk.Norges eneste porselensfabrikk ble grunnlagt i Porsgrunn i 1885. Håndmaling av stråmønster på keramikk.Etter at den enestående glassproduksjonen på Nøstetangen ble nedlagt i 1777, fortsatte produksjonen etter de samme modellene ved Hurdal Glassverk 1779-1808 og ved Gjøvik Glassverk 1809-1843. I 1852 begynte Hadeland Glassverk produksjon av finere glass, ofte basert på utenlandske modeller, men med høy faglig og teknisk standard. Egersund Fayancefabrik lanserte steintøy av engelsk type i Norge i 1867. Etter hvert ble også norske utøvere invitert til å utarbeide trykkdekoren. I 1887 ble det i tillegg etablert en porselensfabrikk i Porsgrunn. Også der ble frie kunstnere trukket inn i den industrielle produksjon som det vi i dag ville kalle designere.

Møbelproduksjon

Innen møbeldesign ble stoler og sofaer mer og mer overstoppet, inntil treverket var nesten helt skjult. Til de mørke treslagene brukte man stoff i kraftige farger, og til lysere treslag, sartere farger. Glinsende silkestoffer var populære, vevet som damask med blomstermønster i relieff mot bunnfargen. Ved hjørner og langs kanter hang pomponger, dusker og frynser, og det var vanlig at en mengde broderte puter lå strødd omkring i møblene. Til interiøret hørte også tunge portierer. Rommene kan i dag oppleves som noe overmøblerte, og da reaksjonen kom på begynnelsen av 1900-tallet, ble det snakket hånlig om ”klunkestilen”. (En klunke er en rundaktig kvast i frynse.) Danskene kaller hele denne perioden for klunketiden.

I historismerommet presenterer avdelingsdirektør Widar Hallén oss for to gjenstander som er typiske for annen halvdel av 1800-tallet.

Historismen
Opphavsmann: NRK
  

Klær og frisyre

Innen klesmoten for kvinner ble krinolinen avløst av køkjolen, som dominerte i 1880-årene. All vidde i skjørtene ble nå plassert bak, og for å skape den riktige silhuetten, brukte man ei pute etter et stativ under kjolen bak. Ofte brukte man et underskjørt av ståltråd som ble kalt tournure. Kjolene skulle være høyhalset og langermet og var sterkt innsnørt i livet.  De pyntete kjolene hadde gjerne et slep bak. En rad med knapper skulle framheve kvinnens figur. Håret ble gredd bakover, det kunne henge løst eller settes opp i en knute i nakken. På hodet brukte damene en liten hatt, gjerne festet med bånd under haken. Fingrene skulle være dekket med hansker. Hvordan det hele tok seg ut, kan du se på en lang rekke malerier fra perioden. Christian Krohg har malt disse damedraktene på en rekke av sine malerier fra Christiania.

All vidde i skjørtene ble nå plassert bak, og for å skape den riktige silhuetten, brukte man ei pute bak.All vidde i skjørtene ble nå plassert bak, og for å skape den riktige silhuetten, brukte man ei pute eller et stativ under kjolen bak.
Herremoten forandret seg mindre, og var fortsatt svært formell. Mennene skulle bruke diplomatfrakk, lys vest, en rett, stiv snipp og et mørkt slips, samt flosshatt. En populær herrejakke ble kalt redingot. (Fra engelsk riding coat.) Plagget ble senere forandret, og er i dag kjent som sjakett. Mennene hadde vanligvis skjegg eller bart, og kort hår som var gredd i side- eller midtskill. Både kvinner og menn kunne bruke en lorgnett for se bedre. Det var en slags briller som du holdt i hånda i stedet for å feste dem bak ørene.

Blomster tradisjoner

Bryllup i London i 1881.Bryllup i London i 1881.Også blomsterdekoratørene kan følge sine tradisjoner fra 1800-tallet til i dag. De første blomsterbutikkene var blitt etablert i storbyene i begynnelsen av århundret. Som i dag var blomster knyttet opp mot viktige begivenheter i livet. Mot slutten av 1800-tallet kunne brudebukettene være svært overdådige, slik at de flommet ned over kjolen. Gravskikkene endret seg. Ved bondebegravelser ble ofte kranser og girlandere av einer eller granbar brukt som kistedekor. I byene ble det brukt blomster. Utviklingen av nye transportmuligheter som dampskip og jernbane gjorde at blomster kunne sendes over lange avstander uten å visne. Gjennom litteraturen fikk ulike blomster en symbolverdi der art og farge kunne ha sin bestemte mening. Når det var ball, møtte herrene med en kotiljongbukett, som de ga til damene når det ble spilt opp til kotiljong, en spesiell blomstervals.