Fagstoff

Holdninger, meninger og verdier

Publisert: 10.06.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Jente med to plakater

Hvordan har jeg blitt meg? En viktig del av vår identitet er våre meninger, holdninger og verdier. Hvordan dannes de? Og hvordan påvirkes de i samspill med andre mennesker?

I dagligtalen bruker vi begrepene meninger, holdninger og verdier litt om hverandre, kanskje uten at vi tenker så mye over hva som skiller dem fra hverandre.

Forskjellen blir åpenbar når vi tenker over hva som er lettest å endre. Hvis du ser på begrepene; hva tenker du er lettest å endre – meninger, holdninger eller verdier?

MeningMeningskonflikt
Fotograf: Stian Lysberg Solum

En mening har gjerne et konkret utgangspunkt. Vi kan for eksempel mene noe om en annen person eller en sak. Som regel er det lett å skifte mening, fordi dette synet ikke er så dypt forankret i oss. Meningene trenger ikke påvirke handlingene våre i vesentlig grad.

Dame som fyller bensinHoldningskonflikt
Kunstner: Mauricio Pavez, Multimediabasen
Det stiller seg annerledes med holdningene våre. Vi kan si at de bestemmer måten vi reagerer på i møte med andre mennesker og i forhold til saker eller hendelser. For eksempel når det gjelder miljøvern, kan holdningene styre om vi kildesorterer nøye eller vi ikke tar oss bryet, eller når det gjelder mennesker, om vi ser ned på romfolk både som gruppe og individer, eller vi er opptatt av å møte dem som enkeltmennesker på lik linje med andre. Holdninger kan endres, men de sitter dypere enn meningene våre, og det kan være vanskelig å endre dem.

Interkulturell og intrakulturell kommunikasjonVerdier
Kunstner: Mauricio Pavez
  
Verdier er holdninger som er helt grunnleggende for oss. De vil vi ta vare på og beskytte, fordi de er dypt forankret i oss. Disse verdiene sitter så dypt at vi ikke alltid er bevisste om dem før de trues eller utfordres. De er knyttet til fundamentale spørsmål som verdensbilde, menneskesyn og religion.

I boka Veien til interkulturell kommunikasjon (Fagbokforlaget, 2009) gjengir forfatterne Bøhn og Dypedahl en episode der tre studenter fra henholdsvis USA, Jordan og Ungarn sitter rundt et bord og diskuterer. De finner virkelig tonen, og stemningen er god, inntil den ungarske studenten erklærer at han ikke tror på Gud. Mens den amerikanske studenten, som ikke er ateist og tror på Gud, ikke reagerer vesentlig på utspillet, reagerer den jordanske studenten med å bli fjern og avvisende til ungareren. For ham var troen en fundamental verdi.

Sosialisering

Meninger, holdninger, verdier, ferdigheter, kunnskaper og atferd skapes og utvikles i samspill med andre. Menneskene og omgivelsene vi møter på forskjellige tidspunkt i livet, er med på å forme vår identitet.

Gjennom det vi kaller sosialiseringsprosessen, påvirkes vi, og vi tilegner oss væremåter og normer fra omgivelsene våre. Vi er imidlertid ikke passive mottakere, vi bidrar aktivt til å forme oss selv. Sosialisering er altså dette samspillet mellom individet og omgivelsene, der vi tar opp i oss det vi lærer og erfarer fra omgivelsene, og gjør det til vårt eget. Vi utvikles fra biologiske vesener til sosiale og kulturelle vesener. Normene og væremåtene blir  internaliserte, det vil si at de blir en del av det som særpreger oss som individer.

Danning av personlighet

Vi fødes inn i en kulturell sammenheng. Denne sammenhengen påvirker holdningene og verdiene våre fra fødselen av. Psykoanalytikeren Sigmund Freud pekte på barndommens grunnleggende betydning for danningen av personligheten*) og vår identitet. Han delte personligheten inn i tre deler, der id (det-et) er den biologiske delen av personligheten som vi har med oss fra vi fødes. Her ligger driftene og behovene våre. Et lite barn er til å begynne med helt biologisk styrt, men så snart det er født, begynner interaksjonen med omgivelsene. Den andre delen av vår personlighet utvikles gradvis i dette samspillet. Freud kalte denne delen for ego (jeg-et).Ego tilegner seg ferdigheter og kunnskaper, og gradvis kan mitt "jeg" skilles fra alle andres "jeg". Bare tenk på hvor fort et lite barn griper en leke og sier: "Min!" Ettersom barnet vokser til, vil normene og reglene fra miljøet rundt internaliseres. Denne tredje delen av personligheten kaller Freud for super-ego (over-jeg-et). Denne delen prøver å holde driftene og behovene som id sender, i sjakk. Det blir egos jobb å finne balansepunktet mellom kravet om tilfredsstillelse av lyster og behov fra id, og kravet om tilpasning og moral fra super-ego.
*) Personlighet: et mønster av tanker, følelser og atferd som er karakteristisk for en persons måte å reagere på.

Primær- og sekundærsosialisering

Sosialiseringsprosessen foregår hele livet ved at den ytre, sosiale virkeligheten internaliseres og blir en bestanddel av holdningene, verdiene, kunnskapene, ferdighetene og atferden vår. Den første og mest avgjørende fasen er barneårene.

Primærsosialiseringen*)
skjer i den innerste kretsen rundt barnet. Her er familien og barnehagen viktige aktører. Etter hvert utvides denne kretsen til også å omfatte venner og skole, enda seinere også kolleger.
*) Primær: "som kommer først".

Sosiologen og psykologen Georg Herbert Mead innførte begrepet signifikante andre*) om personer som påvirker oss i særlig grad. Det kan være foreldre, nær familie, kjæresten, venner, læreren eller treneren. Holdninger og verdier disse menneskene representerer, vil ha særlig betydning for oss. Reaksjoner fra disse personene når vi har en atferd som bryter med normer, vil tillegges stor vekt og ha avgjørende betydning for vår identitet.
*)Signifikant :betydningsfull, viktig.

Sekundærsosialiseringen*) står den utvidede kretsen rundt oss for. Det kan være venneflokken, arbeidsplassen, trossamfunnet eller det politiske partiet man er medlem av. Her hører også påvirkning fra media hjemme. Disse gruppene er dessuten viktige bidragsytere til våre holdninger og verdier.
*)Sekundær: "som følger etter".

Trekomponentmodellen

TrekomponentmodellenTrekomponentmodellen Vi har sett at vi utvikler og danner holdninger i samspill med omgivelsene våre fra vi blir født, og vi har sett at holdninger internaliseres i oss og sitter dypt – dypere enn meninger, men ikke så dypt som verdier.
Hva består så en holdning av? Det er vanlig å se for seg en tredeling:

  • en del som går på følelsene våre
  • en del som går på kunnskapene våre
  • en del som går på handlingene våre

Alle disse delene spiller sammen i våre holdninger, men de spiller ikke alltid på lag:

Ut fra kunnskap kan vi ha en forestilling om at alle mennesker er like mye verdt, og at det å ha frihet og trygghet er en menneskerett. Derfor må vi ta imot flyktninger.
Med den følelsesmessige delen har vi medfølelse med de som må flykte, men på den annen side føler vi det skremmende at noen flyktninger lever etter andre normer enn de vi kjenner.
Når vi skal handle ut fra dette, vil vi kanskje stemme på et parti som er positiv til innvandring, men vegre oss for å ta personlig kontakt dersom en flyktningfamilie flytter inn i vårt nærmiljø.

I spørsmålet om flyktninger, ser vi et eksempel på motstridende deler innenfor én holdning. Hva så når en holdning er i konflikt med en annen holdning? Vi kan for eksempel oppleve konflikt mellom holdninger til vennskap som sier at vi alltid skal stå opp for vennene våre, uansett, og en holdning om at lovbrudd aldri kan forsvares. Hva da hvis en venn gjør noe kriminelt, melder vi fra?

I og med at holdninger innebærer at vi tar standpunkt til noe (eller noen) og innlemmer både følelser, tanker og handlinger, forankres de dypt. Holdninger vil være vurderende og dømmende. Noen av holdningene våre tvinges vi til å tenke over, mens andre er mer skjult for oss selv. Slike skjulte holdninger kan for eksempel være nedvurdering av folkegrupper.

Oppgaver

Holdninger, meninger og verdier - oppgaver