Fagstoff

Noen viktige prinsipper

Publisert: 29.08.2012, Oppdatert: 07.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Norges lover

Som sikkerhetsmedarbeider bør du kjenne til hvilke juridiske prinsipper som ligger til grunn for samfunnets lover og regler.

LegalitetsprinsippetLegalitetsprinsippet hindrer tilstander slik som i "Den ville Vesten". Der kunne en person noen mente var forbryter, bli hengt uten rettssak eller dom. Vil vi ha det slik?
Opphavsmann: The Granger Collection

 

Oppgave

Har du som sikkerhetsmedarbeider på jobb i et varehus lov til å avvise enkelte kunder? På hvilket grunnlag kan du i så fall avvise dem med loven i hånden?

Legalitetsprinsippet

Legalitetsprinsippet vil si at myndighetene (stat, kommune, politi, skattemyndighetene og lignende) ikke kan gjøre inngrep mot samfunnsborgere uten at de har hjemmel i lov. Med andre ord: Det må finnes en regel (lov/forskrift) som gir myndighetene rett til å gjøre noe mot oss borgere i Norge.

Det står i Grunnlovens § 96 at «Ingen kan dømmes uden etter Lov». Det betyr også at dersom du er uenig med myndighetene, kan du som borger gå til domstolene med saken din. Domstolene kan kontrollere at myndighetene har tilstrekkelig hjemmel i lov for inngrepene de gjør.

Eiendomsrett

Det er et velkjent prinsipp i Norge og i mange andre land at man kan ha eiendomsrett til hus og gjenstander. Det innebærer at vi har rett til å bestemme hvem som skal få adgang til huset vi eier, og hvem som kan få benytte gjenstander vi råder over.

For en sikkerhetsmedarbeider er det viktig å kjenne til dette prinsippet – hun overtar nemlig forvaltningen av eiendomsretten når hun for eksempel skal begrense adgangen til et kontorlokale eller et privathus.

Eieren av lokalet lager gjerne en instruks som forteller hvordan sikkerhetsselskapet og vekterne skal håndheve eiendomsretten på vegne av eieren.

Rettshåndhevelse

Rettshåndhevelse vil si å beskytte de rettigheter vi har, for eksempel eiendomsretten til vår private bolig. Det er i utgangspunktet det offentlige som kan drive rettshåndhevelse.

I noen situasjoner kan den enkelte borger drive privat rettshåndhevelse, for eksempel ved ran eller brann. Du har da en rett, men ikke en plikt til å gripe inn.

Brann i husDu har selvsagt lov til å bryte deg inn i et hus i brann for å redde menneskeliv.
Fotograf: Christian Aasebø

Nødverge

Med å handle i nødverge mener vi at du kan utføre en straffbar handling for å forsvare deg selv, uten at du vil bli straffet for det etterpå. Du kan for eksempel skade en overfallsmann som er i ferd med å angripe deg, for å stoppe han.

Retten til å handle i nødverge er nedfelt i § 48 i straffeloven. Der står det imidlertid også at den skaden du eventuelt påfører overfallsmannen, som hovedregel ikke må gå overskride det som er nødvendig for å avverge angrepet eller forsvare deg.

Nødrett

Begrepet nødrett er omtalt i § 47 i straffeloven. Med nødrett menes at du kan påføre en eiendom eller en gjenstand skade for å berge menneskeliv eller større verdier.

For eksempel har du lov til å knuse rutene i en bil for å hjelpe et lite barn ut dersom det er tydelig at barnet lider som følge av ekstrem varme. Du har også lov til å bryte opp en dør dersom du trenger tilgang til en bolig som står i brann.