Fagstoff

Tjenesteytende bedrifter

Publisert: 29.08.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Sitron

Vi har i dag langt flere tjenesteytende bedrifter i Norge enn før. En tjenesteytende bedrift selger tjenester. Disse bedriftene yter kunden en tjeneste, for eksempel et vekteroppdrag eller en guidet tur i Tromsø, og fakturerer gjerne de antall timer som er brukt på oppdraget.

Frisøren utfører en tjeneste for deg som er kunde i frisørsalongen.Frisøren utfører en tjeneste for deg som er kunde i frisørsalongen.
Fotograf: Bjarne Nygård
 

Snekkere, taktekkere og andre håndverkere beregner priser ut fra fakturerbare timer.Snekkere, taktekkere og andre håndverkere beregner priser ut fra fakturerbare timer.
Fotograf: Øystein Søbye
 

Oppgave

Hva går tiden som ikke kan faktureres kunden, med til?

På grunn av den teknologiske utviklingen, og på grunn av at kunnskap og kompetanse er blitt så viktig, har det vært en sterk økning i antallet tjenesteytende bedrifter.

Typiske tjenesteytende bedrifter er regnskapsbyrå, advokatkontor, rådgivende firma innen økonomi eller teknologi, snekkere, sjåfører, vektere og så videre.

Noen foretak leverer i tillegg varer som passer naturlig inn i virksomheten. Det gjelder for eksempel frisørsalonger, bilverksteder og VVS-bedrifter (vann-varme-sanitær). Ofte utgjør salget av denne typen handelsvarer en mindre del av omsetningen. En del av disse virksomhetene omtales gjerne som håndverksbedrifter

For store tjenesteytende bedrifter kan prising av et større oppdrag være omfattende. Det kan dreie seg om konsulentoppdrag innen teknologi eller oljevirksomhet. Her kan oppdraget gå over måneder og år, og mange konsulenter vil være involvert. 

For små håndverksbedrifter er bildet enklere. Her blir det lagt vekt på hva de timene som leveres, koster bedriften. I tillegg til det den enkelte medarbeideren som bistår kunden, koster, må også bedriftens øvrige kostnader kalkuleres inn.

Utregning av timepris

Det er som regel ikke mulig å ha en håndverker ute i inntektsbringende arbeid 52 uker i året. Ferier, helligdager, fravær og kursing må også regnes inn. La oss si at håndverkeren kan være disponibel 42 uker i året fem dager i uken. Det blir 210 arbeidsdager i året.

Det er heller ikke mulig å belaste kundene med 100 % av den disponible tiden. Det er vanlig – alt etter bransje – å regne utnyttelsesgraden til å være 70–80 %. Ved 80 % utnyttelse vil en arbeidsdag på 7,5 timer gi en salgbar tid på 6 timer per dag eller 1260 timer i året. (7,5 × 0,80 × 210).

Dersom bedriften har fem håndverkere, vil antall timer bli 6300 (1260 × 5).

De totale kostnadene for hele bedriften i året fordeles så på timene. Har bedriften kostnader på 2 500 000 kroner, vil kostprisen bli 397 kroner (avrundet).

For å få et overskudd, må det legges til en fortjeneste på kostprisen. Et ønske om en fortjeneste på 15 % vil gi en timepris på 457 kroner (397 × 1,15).

Under er eksemplet vårt satt opp i en tabell.

 Eksempel  Kommentar/utregning
Totale kostnader 2 500 000 
Effektive timer6300  42 × 5 × 7,5 × 0,8 × 5
Kostpris397  2 500 000/6300
+ 15 % fortjeneste  60  397 × 15 % 
Timepris til kunde457 Timepris eksklusiv merverdiavgift

Oppgave

Kontroller utregningene i eksemplet.

Hva blir timeprisen inklusive merverdiavgift?